The United Nations Special Rapporteur on the right to health Mr. Pūras has called for «World needs “revolution” in mental health care». “There is now unequivocal evidence of the failures of a system that relies too heavily on the biomedical ... and excessive use of psychotropic medicines”

New WHO guidance seeks to put an end to human rights violations in mental health care, Verdens helseorganisasjon WHO 10. juni 2021

Walter Keim, pensjonert
Almbergskleiva 64
6657 Rindal, 3.11.2022

Åpent brev til Helsedirektoratet

Når skal revidering av retningslinjene endelig bli ferdig?

Paulsrud utvalget anga 2011 at det er mellom 5 og 10 pasienter som må få nevroleptika for akutt symptomreduksjon for å hjelpe en, dvs. mellom Number Needed to Treat (NNT) 5 og NNT 10. Retningslinjene for psykosebehandling 2013 feilaktig mer enn tredobler effekten. Eksperimentell trosbasert medisinering av nesten alle med psykosediagnose foregikk i 60 år. Skadene er dokumentert i mange studier. Psykiatrien forsvarer sin tro med å kreve deltagelse i arbeidsgrupper. Helsedirektoratet oppnevnte arbeidsgruppen med bare 2 med psykoseerfaring. Arbeidet ble påstått oppstartet 2019 men kom først 2001 i gang og var planlagt avsluttet desember 2001, men kommer nå først «vinter 2023» ut til offentlig høring.

Retningslinjene tredoblet effekten med bruk av utdaterte studier

Retningslinjene fra 2013 hadde Leucht et al. 2009 blant referansene som angir NNT 6 for hovedsaklig minimal akutt symptomreduksjon Men denne metastudie ble bare brukt for sammenlikning av første og andregenerasjons antipsykotika.

Retningslinjene bruker studier fra 90-tallet som har ca. dobbelt så stor effekt (Leucht et al. 2009, Figur 4) NNT 3 til NNT 2 som nyere metastudier, f.eks. Leucht et al. 2009: Der er 41% av pasientene som oppnår akutt symptomlette, minus 24% placeboeffekt gjør at det er 17% av pasientene farmasøytisk effekt pga. antipsykotika.

Revidering settes igang på overtid pga. ulovlig tvangsmedisinering

Derfor ble revidering av retningslinjene foreslått i lang tid bl. a. 13.11.2015, 02.01.2018, 08.03.2019, 20.05.2019 (Kvalitetsheving av Helsedirektoratets arbeid), 20.5.2019 (slutt å fremme uhelse), 31.05.2019, 03.06.2019 (kunnskapsløft), 30.7.2019, 4.9.2019. 23.10.19 (Kvalitetsløft), 11.02.2020 og 7.3.20 (Folkehelsekatastrofe).

Sivilombudsmamnen kjente har 21.1.2019 (2017/3156) tvangsmedisinering ulovlig , da «stor sannsynlighet» for helbredelse ikke ble dokumentert. Helsedirektoratet saboterte Sivilombudsmannen, feilinformerte Fylkesmenn, godkjente ulovlig tvangsmedisinering 2019 midlertidig på basis av faglig lavmål i påvente av pågående revidering av retningslinjene. Etter at Helsedepartementet har også vurdert at «stor sannsynlighet» (phvl § 4-4) for helbredelse ikke oppnås har Sivilombudet 5.11.21 igjen oppfordret å slutte med tvangsmedisinering. Både NIM og LDO etterlyser en vurdering av kunnskapsgrunnlaget for tvangsmedisinering i lys av menneskerettslige forpliktelser.

Arbeidetsgruppen som skal finne denne framtidig evidens ble påbegynt i 2021. Dermed blir «Fylkeslegen (et ...) nærmest et latterlig klageorgan» igjen.

Helsedirektøren påstod at revidering var igang 2019. Men ansatte skriver: "Revisjon av retningslinjen er allerede bestemt gjennom innlegget i Aftenposten signert Bjørn Guldvog, så vi trenger å komme raskt i gang." FHI skriver om kvaliteten av arbeidet til Heseløsedirektoratet: "Det er ikke vanskelig å se at dere har et behov for opplæring i og kvalitetssikring av denne typen arbeid".

Eksperimentell trosbasert overmedisinering i 60 år

FHI direktør ordlegger seg slik: «(D)e første antipsykotika ble utviklet for omtrent 60 år siden. Troen på disse legemidlene var da så stor at det ikke ble utført en eneste randomisert studie der en gruppe pasienter ikke brukte antipsykotika. Det finnes fremdeles ingen slike studier...Hvis man slutter brått med antipsykotika, er faren for tilbakefall stor. Det er vanskelig å fastslå for den enkelte pasient hvorvidt tilbakefallet skyldes abstinens og hva som skyldes bortfall av en mulig beskyttende effekt av antipsykotika.» (Smedslund, Stoltenberg. Tidsskr Nor Legeforen 2018 doi: 10.4045/tidsskr.18.0729)

Dalsbø et al., 2019 konkluderte FHI: «Det er usikkert om symptomer på psykose påvirkes av antipsykotika ved tidlig psykose».

Klinisk erfaring at seponering førere til at psykosen kommer tilbake er et synsbedrag da abstinens utelukkes.

Studiene uten antipsykotikanaive pasienter finner: God akutt symptomreduksjon har en farmasøytisk effekt for 9% av pasienter (Leucht et al. 2017) men effekten er usikker da antipsykotikanaive pasienter mangler. 9% av pasientene og 62% av behandlere anser langvarig medisinering som veldig nyttig (Lauveng et al. 2021). Det finnes ingen evidens for langtidsmedisinering utover 3 år (Sohler et al. 2015). Liten usikker effekt og at 94% (kilder) opplever bivirkninger fører til at «opp til 93%» slutter med nevroleptika. 44% av pasientene opplever langvarig medisinering som veldig skadelig 22% som litt skadelig (Lauveng et al. 2021).

Gjennomføring av revidering

Arbeidet som ble forespeilet startet 2019 startet først 2021.

Lederen av arbeidsgruppen har deltatt i korstoget mot medisinfri behandling for ca. 60 av 3500 senger. Psykiatriens krav om at tilhengere av overmedisinering tas hensyn til fikk full uttelling i arbeidsgruppen der 10 med «klinisk kompetanse» og forsvar av ulovlig tvangsmedisinering dominerer over bare 2 fra pasientorganisasjoner- Flere erfarne representanter av pasientorganisasjoner ble vraket.

Ifølge postlister kom det en dissens 12.5.22 ref. 19/11657-35. Det ble opplyst om en intern høring og at den offentlige høring kommer «vinteren 2023».

Fremmes pasientenes helse?

Nåværende overmedisinering skader og reduksjon av bruk av nevroleptika gir en helsegevinst. Vil revidering av retningslinjene bidra til mer fornuftig bruk av nevroleptika og dermed bedre helse for pasientene?

WHO har 10. juni 2021 foreslått tvangsfrie tjenester som Open dialogue, Basal eksponeringsterapi (uten tvang) og Heidenheim klinikk (uten tvangsmedisinering). Opphør av nåværende behandling med overmedisinering støttet av tvangsmedisinering fremmer et paradigmeskifte fra trosbasert helseskadelige overmedisinering til kunnskapsbaserte helseskapende anbefalinger av WHO og FN. Implementering av WHOs anbefalinger kunne muligens ha potensial at 4 ganger så mange pasienter behandles.

Mvh

Walter Keim