The United Nations Special Rapporteur on the right to health Mr. Pūras has called for «World needs “revolution” in mental health care». “There is now unequivocal evidence of the failures of a system that relies too heavily on ... excessive use of psychotropic medicines”
Urgent Appeal to Norway to discontinue forced treatment immediately by e.g. UN rapporteur on the Right to Health dated 30. January 2017
Både erfaringskunnskapen og forskningen er krystallklar: den medisinske modell med sine diagnoser og medisiner er en folkehelsekatastrofe. Birgit Valla på facebook 2.10.19
I psykiatrien brukes mest behandlingsmetoder som ikke virker ... det burde være mer kunnskapsbasert å fase ut gamle behandlingsmetoder, Statsminister Erna Solberg 2017
Åpent brev til partienes stortingsgrupper, Helseminister Høie, kopi: Helsedepartementet, Helsedirektoratet, Npf, psykiater Solveig Klæbo Reitan
Helseminister Høies utspill «Mye tyder på at tvangsbruk ikke er det beste» skal sees på bakgrunn av tvangsbegrensningsforslagets forsømmelser, bannlysning av tvang av FNs rapporteur mot tortur, krav av FN rapporteuers for rett til helses om øyeblikkelig stans av tvang i Norge. Internasjonale eksempler med slutt av tvangsmedisinering viser at mindretallets forslag er realistisk. Psykiatrien framstiller begrensning av tvang som statens inngripen inn i deres fagutøvelse, men det objektivt sett er slik at staten må slutte å legitimere vilkårlig, menneskerettskrenkende og helseskadelig tvang. Npf avviser tvangsbegrensning og forslaget om å utvide tvangshjemler for samfunnets beskyttelse må avvises kontant. Framfor Npfs tvangsutvidende helsevesen er pasientenes helsevesen å foretrekke bygget på FN rapporteur for retten til helse sine kunnskapsbaserte råd og krav som halverer kronisk schizofreni.
Innhold
Mye tyder på at tvangsbruk ikke er det beste 1
FNs krav å slutte med tvangsmedisinering er realistisk 2
Npfs stigmatisering av folk med psykososiale funksjonsnedsettelser 2
Psykiatriens sabotasje av reduksjon av tvang 3
Den psykiatriske maktelitens historieforfalskning 3
Aldri uforsvarlig å ikke gi medikamenter: 4
Å lytte til pasientene gir bedre helse 4
Pasientenes helsevesen halverer kronisk schizofreni 5
NRK skriver: «Regjeringen vil at det skal brukes mindre tvang mot psykiatriske pasienter. Men ekspertrådene for hvordan man skal få det til, spriker i alle retninger.»
Et eksempel er psykologiforeningen som støtter lovforslaget, mens psykiaternes forening er kritiske. Psykiater Solveig Klæbo Reitan er kritisk til målet om å redusere tvangsbruken. Solveig Klæbo Reitan har jobbet med psykiaternes uttalelser til regjeringen og er kritisk til at det ser ut til å være et premiss at tvangsbruken skal ned.
"Loven er viktig for rettssikkerheten til den enkelte. Men når man ser på omfanget, så er det knyttet mer til den faglige utviklingen, til kultur og til ledelse. Det er viktig å ikke ha overdreven tro på lovverkets innvirkning på omfanget av tvangsbruk, sier Høie.
Opptrappingsplanen for psykisk helse Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) står det «Når det gjelder gjennomføring av psykisk helsevern har lovutkastet noen bestemmelser som har stor relevans i forhold til art 3 i EMK (forbud mot tortur). I § 4-2 heter det at i de tilfeller der det er adgang til bruk av restriksjoner og tvang, skal disse tiltak innskrenkes til det strengt nødvendige.»
Psykiatrien har i 20 år sabotert den lovpålagte reduksjon (phvl § 4-2 «strengt nødvendig») av tvangsbruk. Etter at det ble dokumentert at beltelegging framstår som rettssikkerhetsmessig katastrofeområde. Helseministeren betegnet det «av de mest alvorlige sakene som vi hatt til diskusjon på helseområdet i Stortinget denne perioden» og det ble det satt ned et tvangslovutvalg.
FNs rapporteur for rett til helse skriver 10.10.2015: «The concept of ‘medical necessity’ behind non-consensual placement and treatment falls short of scientific evidence and sound criteria. The legacy of the use of force in psychiatry is against the principle ‘primum non nocere’ (first do no harm) and should no more be accepted.» Npfs høringsinnspill er skandaløs menneskeretts- kunnskaps- og pasientfiendtlige mot tvangsreduksjon.
Utvalget har bl. a. blitt informert om Urgent Appeal to Norway to discontinue forced treatment immediately av bl. a. FN rapporteur av retten til helse datert 30. januar 2017 og FN torturapporteurs bannlysning av tvangsbruk. Utvalget har sensurert bort disse informasjonene og derfor fortjent styrk og kommet til feil resultat.
Forslaget er realistisk og gjennomførbart. Overlege Dr. Martin Zinkler har i Heidenheim Klinik für Psychiatrie Psychotherapie und Psychosomatik har sluttet med tvangsmedisinering og oppfordrer å slutte med all tvangsbruk (1,2). Når domstolene henviser pasienter med tvang møter de hans sykehus som har åpne dører (1). Å slutte å drive sykehus som fengsler har ifølge forskning bl. a. fordelen av volden går ned.
I Norge er psykiatrien lovpålagt å begrense tvang til det som er «strengt nødvendig» (phvl § 4-2, Ot. prp nr 11 (1998-99)). Allikevel varierer tvangsmedisineringen fra ca. 20 per 100 000 innbyggere i Sogn og Fjordene til ca. 110 i Loisenberg sykehus (Helsedrektoratet 2009), dvs. er vilkårlig. Utvalgsmedlem Trond Aarre er fra Sogn og Fjordene men de forslag utvalget kommer med blir sablet ned av den psykiatriske makteliten da dem «ikke gjenspeiler konsensusen».
I Norge blir 9% av pasientene i psykiatrisk sykehus tvangsmedisinert i Heidenheim 0,03% som viser at tvangsmedisinering er unødvendig (1). I den tyske delstat Baden-Württemberg er det 0,7% av pasientene som blir tvangsmedisinert. Setter man nivået i den tyske delstat Baden-Württemberg til 100% og det som er «strengt nødvendig» (Ot. prp nr 11 (1998-99) så er tvangsmedisinering i Norge 13 doblet dvs. 1285% høyere i antall pasienter sammenliknet med den tyske delstat Baden-Württemberg. Sett i et internasjonalt perspektiv er unødvendig tvang i Norge veldig høy: En orgie av tvang som viser ukultur og dårlige holdninger.
Det finnes ikke forskningsbasert støtte at folk med psykososiale funksjonsnedsettelser er farligere enn andre.
Både mistenkte av kriminalitet og anklagede av mord har krav på å bli ansett som uskyldig før fellende dom foreligger. Dommen må baseres på fakta og høy sannsynlighet for skyld. Når det gjelder folk med psykososiale funksjonsnedsettelser er det en skjønnsmessig vurdering av å våre farlig av en psykiater som er nok til å miste friheten.
I svaret til spørsmål Dokument nr. 15:1062 (2019-2020) «bedre til rette for å fange opp de tilfellene der en person er for syk til å bli straffet, men for frisk til å bli behandlet» framgår det at «19 personer (har) blitt idømt tvungent psykisk helsevern på grunn av gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art» siden 2016 der nye strengere regler ble vedtatt.
I psykiatrien blir årlig ca. 8000 personer tvangsinnlagt, derav er tre fjerdedelen som er hverken til fare for seg selv eller andre.
Det er feil og unødig stigmatiserende når psykiateren Solveig Klæbo Reitan skriver «Det er derfor (farlige for seg selv eller andre) vi må bruke tvang,» Skjønnsmessig vilkårlige vurderinger av farlighet blir omtalt som fakta. Ifølge FN rapporteur for rett til helse aksl man la våre å bruke tvang.
Terskelen for spørsmål om lovhjemmel for tvang er omgivelsenes opplevelse av en trussel: «Enkelte psykisk syke vil imidlertid ikke selv se sitt behov for hjelp, og noen få av disse vil igjen kunne oppleves som en trussel for sine omgivelser.» Denne opplevelse kan bli skapt og forsterket med Npfs og stortingsrepresentantens stigmatisering.
Det er ille at Npf stigmatiserer pasienter for å legitimere å utvide unødig høy tvangsbruk. At en stortingsrepresentant bruker slik populistisk usaklig diskriminering er meget betenkelig.
I Norge var det i 2 årtier et lovkrav og en tverrpolitisk målsetting å oppnå økt frivillighet i psykisk helsevern, og et mål om redusert bruk av tvang. To strategier om reduksjon av tvang frivillighet» 2006 «Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern» og 2012-2015 «Bedre kvalitet–økt frivillighet» har utfordringer og feilet. «Forpliktende handlingsplaner» av helseforetakene har ikke hjulpet. Opptrappingsplanens mål om recovery ble ikke fulgt opp. VGs reportasjer om beltelegging dokumenterte et rettssikkerhetsmessig katastrofeområde.
Vestre Viken har med komplementær ytre regulering (KYR) anvendt i en egen KYR-seksjon vist veldig lovende resultater. «Ved KYR-seksjonen gikk antall tvangsvedtak i snitt ned fra 23,5 i periode 1 til 3,4 i periode 2 og 0,3 i periode 3 (99 % nedgang)». Dette gjelder alle vedtakstypene fordelt på pasienter. Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 53, nummer 7, 2016, side 518-529. Effekten av komplementær ytre regulering (KYR) på tvangstiltak).
Psykologforening nevner i sin policy notat om tvangsreduksjon både KYR og andre vellykkede prosjekter og metoder.
Tvangslovsutvalget som foreslo NOU 2019:14 konkluderer i kapitel 11 etter en utførlig litersatursøk at «Tvang kan reduseres» Utvalgets systematiske gjennomgang av tilgjengelig kunnskap viser at tvang i mange tilfeller kan forebygges. «Lovisenberg Diakonale sykehus AS har erfart en dramatisk nedgang i bruken av tvang...Lovisenberg sykehus klart å redusere bruken av beltelegging med 85 prosent i en akuttpost». «For å redusere tvangsbruken kreves det først og fremst en vilje til endring». NOU 2019:14 skriver: «Tvang kan reduseres betydelig og i en del tilfeller elimineres helt, uten at det får skadelige konsekvenser.»
Npf sin strategi mangler vilje for reduksjon og kvalitetssikring av tvang. Npfs strategi konsentrerer sine forslag om mislykkete prosjekter og underkommuniserer og utelater suksesser og støtter dermed opp om myten at tvang er nødvendig. Ikke «absolutt minimum» fremmes men nåværende praksis legitimeres. Vestre Vikens suksess ytre regulering (KYR) sensureres bort og reduksjon av tvang i den tyske delstaten framstilles feil. At tvangsmedisinering var forbudt nevnes men ikke at tvangsmedisinering gikk dramatisk ned etter forbudstiden.
Den psykiatriske maktelitens lovprising av nevropleptikas revolusjonære velsignelser blir allerede av deres egne forskningspublikasjoner avslørt som feil og mot bedre viten se Bjornestad, Jone et al. 2017 “sin henvisning til Jaaskelainen et al. 2013 om nedgang av recovery fra 20% til 8,1% og (Sohler et al. 2015) om mangel på evidens for langtidsmedisinering. Psykiaternes egne faglige publikasjoner motbeviser påstander om at antipsykotika innledet en «revolusjon i behandlingen» som ble brukt i polemikken mot medisinfri behandling. Verre er det at psykiatriens førvitenskapelige tro «at jorden er flat» fører til en folkehelsekatastrofe. Det feilinformeres om studier og det som passer ikke inn i fordommene ignoreres.
Registerstudier i USA og i Norge som omfatter alle viser noe annet nemlig ingen forbedring når det gjelder reinnleggelse: Odegard, O. “Pattern of discharge from Norwegian psychiatric hospitals before and after the introduction of the psychotropic drugs.” MCWALTER et al. 1961 rapporterer det samme for Skottland. Medisinering av alle etter TIPS oppskrift øker reinnlegelse. I de tre tiårene fra 1950-tallet til 1980-tallet ble selvmord i psykiatriske sykehus tidoblet i Norge (Retterstøl 1988). Dette bidra til at psykiatriske pasienter har ca. 25 år kortere levetid. Ifølge en OECD statistikk fra 2019 er dødeligheten i Norge for denne pasientgruppen 3 ganger så stor som i Finland. Nevroleptika reduserer ikke dødsrisiko. Pasientene ønsker å bli frisk dvs. recovery men ble dårligere etter antipsykotika kom.
Flertallet av pasientene ønsker ikke overmedisinering men ulovlig tvangsmedisinering hindrer mange å ta vare på sin egen helse.
Nødvendige alternativer blir ignorert eller avvist med polemikk. Myndighetenes krav om egne medisinfrie enheter har vært kontroversielt og har skapt debatt. Det ble fra flere psykiatere påstått at opprettelsen av medikamentfrie sengeposter ikke er faglig forsvarlig.
Men det er altså ikke blitt bedre i antipsykotikas tidsalder men verre, et «disaster area in healthcare». Denne historien blir ikke fortalt.
Derfor er det feil å påstå at antipsykotika er nødvendig. Man kan ikke si at det er gått bedre for mennesker med psykiske lidelser etter at medisinene kom. Jeg mener at det aldri er uforsvarlig å ikke gi medikamenter, selv i situasjoner hvor det ut fra en faglig vurdering kan være rimelig å anbefale bruk av medikamenter. I dette bildet er det på tide at det kommer slike tilbud, sånn at brukerne har valgmuligheter, sier Magnus Hald.
Heidenheim Klinik für Psychiatrie Psychotherapie und Psychosomatik har sluttet med tvangsmedisinering (1) og praktiserer følgende: «Pasienter som nekter medisinering for sin mentale sykdom under opphold i vår klinikk forblir ikke "ubehandlet", men har tilgang til hele det terapeutiske program inkludert peer-to-peer-rådgivning. Denne kan også gjennomføres sammen med de pårørende.» Her trengs ingen medisinfri avdeling fordi alle som nekter medisinering får muligheter for medisindri behandling uten å måtte frykte tvangsmedisinering. «The concept of ‘medical necessity’ behind non-consensual placement and treatment falls short of scientific evidence and sound criteria. The legacy of the use of force in psychiatry is against the principle ‘primum non nocere’ (first do no harm) and should no more be accepted. (The United Nations Special Rapporteurs on the rights of persons with disabilities, Catalina Devandas-Aguilar, and on the right to health, Dainius Pûras:, 10.10.15).
En kvalitetstyrt forskningsbasert reduksjon av nåværende overmedisineringen dvs. mindre doser til færre pasienter over kortere tid kan halvere uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling (Bergstrøm 2018). Erfaringsdata har i lang tid pekt på det.
Da 9% av pasientene får akutt god respons på akutt symptomlette mens 94% rammes av bivirkninger trekker «opp til 93%» sitt samtykke (4). Uopplyste behandlere som ikke tar hensyn til bivirkningene feiltolker det som at «dette er en vanskelig pasientgruppe å behandle ... på grunn av sykdommen er mange ofte mistenksomme og skeptiske til behandlingen.» Så nødvendig informasjon er ikke bare viktig å gjøre samtykke gyldig men kan gi et løft til behandlernes anseelse og troverdighet. Pasientene ønsker et medikamentfritt behandlingstilbud (5).
Robert Whitaker avslørte allerede 2010 in Anatomy of an Epidemic skadene av dagens overmedisinering. I 'Dødelig psykiatri og organiseret benægtelse' (2015) skriver P. Gøtzsche: "Jeg mener, vi kan reducere vort nuværende forbrug af psykofarmaka med 98 % og samtidig forbedre folks mentale sundhed og overlevelse...Psykofarmaka er så skadelige, at de dræber over en halv million mennesker hvert år i USA og Europa blandt personer, der er mindst 65 år gamle. Det gør psykofarmaka til den tredjehyppigste dødsårsag efter hjertesygdomme og cancer."
Allikevel har psykiatriens maktelite lurt seg selv med historieforfalskning, realitetsfornektelse, uvilje å rette feil og motstand mot nødvendige forbedringer til å forsvare overmedisinering og ulovlig tvangsmedisinering (6,7). FN sin rapporteur for rett til helsehjelp har både avvist overmedisinering (3) og tvang. Det blir derfor helseskadelig og absurd når psykiaterne erklærer pasienter som avviser antipsykotika samtykkeinkompetent og staten legitimerer overmedisinering dvs. antipsykotika til for mange i for lang tid som blir til en folkehelsekatastrofe.
Halvering av medisineringen er assosiert med bedre recovery. Bergström, Seikkula et al. 2018 (3) sammenlikner alle 108 Open dialogue pasienter med alle 1763 FEP pasienter i Finland over et tidsrom av 19 år. Open dialogue (OD) bruker nevroleptika for 20% av pasientene i begynnelsen, standard behandling (CG control group) 70%. Ved avslutning bruker med OD 36% av pasientene nevroleptika for CG er det 81%. Uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling halveres med OD.
Psykiatrien er vanstyrt med kunnskaps- og forandringsresistente vrangforstillinger. Hjelp til psykiatrien er å ta ifra makten av skjønnsmessig tvang som er skadelig i lengden. En begynnelse er forby tvangsmedisinering og dermed skape pasientenes helsevesen. Pasientenes tilbakemeldinger er i tråd med FN rapporteurs kunnskapsbaserte råd om å slutte med overmedisinering og krav om øyeblikkelig slutt av tvangsbruk. Tid per pasient omtrent dobles eller det kan behandles omtrent dobbelt så mange. Lovgiveren må derfor være streng å få slutt på psykiatriens makt basert på vrangforestillinger.
Rindal, 7.3.2020
Referanser:
Responding to Crises - Alternatives to Hospital: Martin Zinkler, Kliniken Landkreis Heidenheim gGmbH, Trieste 23rd Sept 2019: http://www.triestementalhealth.org/wp-content/uploads/2019/10/Zinkler.pdf shows that it is possible to avoid forced drugging without increasing isolation, seclusion and restraint.
Umgang mit gewaltbereiten Patienten und Anwendung von Zwangsmaßnahmen in der Klinik für Psychiatrie, Psychotherapie und Psychosomatik am Klinikum Heidenheim (November 2016 update August 2018) https://kliniken-heidenheim.de/klinikum-wAssets/docs/psychiatrie-psychotheraphie-und-psychosomatik/Konzept-Umgang-mit-Gewalt-und-Zwangsmassnahmen-Nov-16.pdf
Dr. Dainius Pūras, etterlyser radikale endringer i behandlingen i psykisk helsefeltet: https://madinnorway.org/2019/11/psykisk-helsefeltet-ma-endrast-radikalt/
Hvor stor er effektene av nevroleptika? http://wkeim.bplaced.net/files/nevroleptika.html
Åpner medikamentfritt behandlingstilbud på sikt et paradigmeskifte som kan realisere recovery slik at schizofreni per år reduseres til en brøkdel, sykdom/uføretrygd reduseres til en tredjedel og recovery flerdobles? http://wkeim.bplaced.net/files/medikamentfri.html
Robert Whitaker avslørte allerede 2010 in Anatomy of an Epidemic skadene av dagens overmedisinering.
Robert Whitaker: Causation, Not Just Correlation: Increased Disability in the Age of Prozac .
