The United Nations Special Rapporteur on the right to health Mr. Pūras has called for «World needs “revolution” in mental health care». “There is now unequivocal evidence of the failures of a system that relies too heavily on the biomedical model of mental health services, including the front-line and excessive use of psychotropic medicines, and yet these models persist”

Åpent brev til NORMENT, UNN, Utviklingsavdelingen i Divisjon for psykisk helsevern på Ahus,
Kopi: TIPS, Helsedepartement, Helsedirektorat, FHI, pasientorganisasjoner

Forskningen på medisinfri behandling trenger et åpent sinn for revolusjonære forbedringer

I «Åpner medikamentfritt behandlingstilbud på sikt et paradigmeskifte som kan realisere recovery slik at schizofreni per år reduseres til en brøkdel, sykdom/uføretrygd halveres og recovery mangedobles?» ble det foreslått forskning på medikamentfri behandling og flere prosjekter ble påbegynt. En oppfølging tok opp recovery perpektivet: TAU falsifisert: Forslag å gjennomføre studier for å finne ut hvorfor Open Dialogue oppnår så mye bedre resultater. Forskningsbasert grunnlag for medikamentfritt behandling ble styrket i 2018.

Myndighetenes krav om egne medisinfrie enheter har vært kontroversielt og har skapt debatt. Det ble fra flere psykiatere påstått at opprettelsen av medikamentfrie sengeposter ikke er faglig forsvarlig. DPS Lister, Helse Møre og Romsdal og Sykehuset Innlandet lytter til kritikken med ikke å tilby medisinfri til diagnosene psykose/schizofreni. Dermed ble forskningen på disse steder umuliggjort. Videre bærer prosjektbeskrivelsene preg av kritikken.

Hvordan bedømmes kritikken basert på den historiske utviklingen i et vitenskapelig perspektiv?

Det ble i debatten bl. a. påstått:

• «Antipsykotiske midler ble tatt i bruk i 1954. Det førte til en revolusjon i behandlingen» (Legetidsskrift, 12.05.2017).

• «For 60 år siden ...var behandlingen i beste fall virkningsløs» (Jan Ivar Røssberg og Ole A. Andreassen)

• «Tilfriskningsraten er dramatisk bedret etter at vi fikk antipsykotiske medisiner». Kritikken tilskrives antipsykiatri-trend og «antitvangbølgen som et utslag av en antielitistisk tidsånd» Wenche ten Velden Hegelstad

• Røssberg hevder at slik behandling av de alvorligste psykiske lidelsene er uetisk og eksperimentell.

• (A)ntipsykotiske legemidler ... er en medikamentgruppe som ble introdusert i 1950-årene, og som revolusjonerte behandlingen av alvorlige sinnslidelser (Fred Heggen)

Bjornestad, Jone et al. 2017 der 10 psykiaterne fant i “Antipsychotic treatment: experiences of fully recovered service users”: “(b)etween 8.1 and 20% of service users with FEP achieve clinical recovery (Jaaskelainen et al., 2013)”. Faktum er altså at recovery rater med standard behandling forverret seg i løpet av årene: «17.7% in studies between 1941 and 1955, 16.9% in 1956–1975, 9.9% in 1976–1995, and 6.0% in studies after 1996» ifølge Jaaskelainen et al. 2013. Bjornestad, Jone et al. 2017 innrømmer dessuten at evidens for vedlikeholdsmedisinering mangler: «Due to the lacking long-term evidence base (Sohler et al. 2015)...» Psykiaternes egne faglige publikasjoner motbeviser påstander om at antipsykotika innledet en «revolusjon i behandlingen» som ble brukt i polemikken mot medisinfri behandling.

Registerstudier i USA og i Norge som omfatter alle viser noe annet nemlig ingen forbedring når det gjelder reinnleggelse: Odegard, O. “Pattern of discharge from Norwegian psychiatric hospitals before and after the introduction of the psychotropic drugs.” MCWALTER et al. 1961 rapporterer det samme for Skottland. [Allerede den første RCT 1964 av NIMH avslørte at placeboeffekten er ca. 50% større enn den farmasøytiske effekten og nytten er NNT 3, dvs. 3 må behandles for å hjelpe en.]

Medisinering av alle etter TIPS oppskrift øker reinnlegelse. I de tre tiårene fra 1950-tallet til 1980-tallet ble selvmord i psykiatriske sykehus tidoblet i Norge (Retterstøl 1988). Dette bidra til at psykiatriske pasienter har ca. 25 år kortere levetid. 2019 er dødeligheten i Norge for denne pasientgruppen 3 ganger så stor som i Finland. Pasientene ønsker å bli frisk dvs. recovery men ble dårligere etter antipsykotika kom.

Det er altså ikke blitt bedre i antipsykotikas tidsalder men verre, et «disaster area in healthcare». Denne historien blir ikke fortalt.

Fagfellene Røssberg var på forhånd kjent med at det finnes ingen evidens for langtidsmedisinering med antipsykotika. 16.2.18 betegnet fagfeller en FHI rapport «Langtidsbehandling med antipsykotika hos personer med schizofrenispektrumlidelser: en systematisk oversikt» «helt upublisertbart» som konkluderte «Vi har ikke funnet relevante studier og kan derfor ikke si noe om effekter av å bruke antipsykotika i minst to år» som jeg publiserte her. Så diskuterte fagfellene i mer enn 6 måneder med FHI for å forsøke å legitimere langtidsmedisinering uten evidens. For å redde objektiviteten ble det foreslått å få direktøren på banen. Etter prosjektslutt informerte direktøren i Tidsskrift for Den norske legeforening: Hva vet vi om langtidsvirkninger av antipsykotika? med oppklaringer:

«Hvis man slutter brått med antipsykotika, er faren for tilbakefall stor. Det er vanskelig å fastslå for den enkelte pasient hvorvidt tilbakefallet skyldes abstinens og hva som skyldes bortfall av en mulig beskyttende effekt av antipsykotika...Vi antar at Bramness og Røssberg mener at det er uetisk at en gruppe pasienter skal randomiseres til å ikke få antipsykotika. Det er minst like god grunn til å hevde at det er uetisk ikke å undersøke effekten av et legemiddel i randomiserte studier».

Det er paradoksalt at Røssberg forsøker å legitimere 60 år langtidsmedisinering uten evidens et eksperimentell sjansespill som gjelder for ca. 70% av pasientene (TIPS, Bergstrøm et al. 2018) men polemiserer mot ca. 60 av 4000 senger medisinfri behandling.

Retningslinjene for psykosebehandling anbefaler kognitiv atferdsterapi som «bør tilbys alle» med samme høyeste kunnskapsgrunnlag som nevroleptika som del av «et individuell tilpasset behandlingsopplegg».

Psykiatrien har i 20 år sabotert en tverrpolitisk vilje å redusere tvang. Tvangen gikk opp og er på topp i Europa. Sivilombudsmannen har i uttalelse 21.1.2019 (2017/3156) funnet at tvangsmedisienering som har foregått i årtier er ulovlig. Special Rapporteur on Torture Juan E Méndez har bannlyst tvangsbehandling. En overlege har sluttet med tvangsmedisinering (1,2), krever slutt med all tvang i psykiatrien og alle som ønsker det får medisinfri. Det viser at å slutte med tvangsmedisinering er mulig.

Påstandene om nevroleptikas velsignelser er en historieforfalskning. Vitenskapen kan bare forklare virkeligheten ikke motbevise den. Vitenskapens sterkeste kort er falsifisering dvs. at teorier motbevises.

At TIPS studien viste økning i reinnlegelser ble underslått i sammenfatningen av denne kvasieksperimentell studien som er en av skjevhetene og manipulasjonene for å opprettholde myten om antipsykotikas revolusjonære nytte. Det dårligere utfallet i selvstendig livsopphold blir heller ikke rapportert. Derimot har Open dialogue vist at uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling halveres i en registerstudie av alle pasienter i Finland som dermed unngår mange av TIPS studien sine svakheter og skjevheter.

TIPS tidlig intervensjon er ikke løsningen men en del av problemet

Hegelstad og kolleger (2012) rapporterer de 10-årige oppfølgingsresultatene til et eksperiment som sammenlignet psykotiske symptomer, remisjon / recovery og funksjonsindikatorer mellom to geografiske lokasjoner. Det ene området ble utsatt for et folkehelseintervensjon som skulle redusere varigheten av ubehandlet psykose (DUP) - området for tidlig deteksjon (ED), mens det andre stedet la normale påvisningsprosedyrer på plass (no-ED). Det ble antydet at det ikke var relevante forskjeller i mottatt behandling eller populasjoner som ble dekket på hvert sted. Folkehelseintervensjonen inkluderte reklame; oppsøking til skoler og leger for primæromsorg for å utdanne publikum om advarselstegn for psykotisk sykdom; og team for tidlig oppdagelse som raskt ville delta på personer identifisert som muligens har en psykotisk sykdom.

Den opprinnelige studien ble konstruert som svar på en etablert sammenheng mellom lengre DUP og dårligere utfall ved psykotisk sykdom. Det kvasi-eksperimentelle designet var ment å teste hypotesen om at en lengre DUP forårsaker et dårligere resultat. En alternativ hypotese er at et snikende utbrudd av psykotisk sykdom er assosiert både med en lengre DUP på grunn av fravær av prominente hallusinasjoner / vrangforestillinger, og med et dårligere utfall, da negative symptomer er mindre responsive på behandlingen. DUP var 16 uker i ingen-ED-området og 5 uker i ED-området.

Hegelstad og kollegers rapport om data ser ut til å involvere seg i prosessene med selektiv rapporteringsskjevhet og spinn som definert av Vera-Badillo et al (2013; journal club artikkel 13/02/13):

• Etter 10 års oppfølging er alle kliniske og funksjonelle tiltak i den opprinnelige studien ikke signifikant forskjellige (og ett tiltak er verre for behandlingsgruppen). Til tross for dette hevder forfatterne i sammendraget å ha vist at tidligere påvisning av psykose har redusert underskudd og forbedret funksjon. De baserer denne konklusjonen på et helt nytt tiltak kalt “recovery”, som ikke ble vurdert ved grunnlinjen, 1 år eller 5-årig oppfølging, og som ser ut til å være en uttrykk for yrkesutbyttet, i seg selv ikke vesentlig forskjellig ved fem- års oppfølging.

• De undersøker ikke den opprinnelige hypotesen, om at lengre DUP forårsaker et dårligere resultat, til tross for rapportering om en logistisk regresjon som ikke viser noen sammenheng mellom DUP og utfall.

• De vurderer ikke den alternative hypotesen, som dukket opp spontant før den ble presentert, at den intense innsatsen for å identifisere pasienter med psykose også kan ta utvalg selektivt og rekruttere en mindre berørt gruppe mennesker.

• De rapporterer ikke sykehusinnleggelse, til tross for at dette tiltaket er betydelig verre for ED-pasienter ved fem års oppfølging (antyder at tidlig oppdagelse faktisk forårsaket et dårligere resultat)

• De diskuterer bare det formodentlig bedre resultatet av klinisk recovery i ED-gruppen, uten å diskutere det relativt dårligere utfallet i selvstendig livsopphold for ED-gruppen

• De antyder at de ikke-signifikante resultatene kan skyldes selektiv utmattelse av relativt høyere fungerende pasienter fra ED-gruppen, men diskuterer ikke det faktum at det var en selektiv utmattelse av pasienter med lengre DUP fra ED-gruppen, og ikke fra gruppen uten ED. Hvis lenger DUP er en årsaksmekanisme, vil dette forbedre de målte resultatene til ED-pasientene.

TIPS prosjektet manipulerer og rapporterer sine egne resultater feil for å opprettholde myten om antipsykotikas effektivitet. Alle medisineres i begynnelsen og 70% på slutten, dvs. bruker den nåværende overmedisineringen av for mange til for lang tid og reinnleggelse øker. TIPS ser på klinisk recovery som ikke var planlagt i begynnelsen av prosjektet.

Mortimer, Ann, and Timothy Brown. (2015) “Early Intervention in Psychosis: Another Triumph of Hope over Experience?” viser i en undersøkelse at tidlig intervensjon ikke har levd opp til lovnadene å forebygge alvorligere utbrudd av schizofreni.

Open dialogue bruker vesentlig mindre medisinering og gjennomførte en registerstudie av alle pasienter i Finland som er vitenskapelig sett mer solid og ser på pasienter under behandling, sykdom og uføretrygding.

Tomi Bergström, Jaakko Seikkula et al. 2018 sammenlikner alle 108 Open dialogue pasienter med alle 1763 FEP pasienter i Finland over et tidsrom av 19 år. Open dialogue (OD) bruker nevroleptika for 20% av pasientene i begynnelsen, standard behandling (CG control group) 70%. 97,3 % av CG gruppen får nevroleptika på et eller annet tidspunkt. Ved avslutning bruker med OD 36% av pasientene nevroleptika for CG er det 81%. Uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling halveres med OD. Standardiserte dødstall (SMR) synker fra 3,4 til 2,9 med OD.

Behandlere har klart å lure seg selv at å medisienere alle er bra men det store flertall av pasientene slutter med piller pga. liten effekt å plagsomme bivirkninger, hvis ikke tvangsmedisinering hinder dem.

Aldri uforsvarlig å ikke gi medikamenter

Man kan ikke si at det er gått bedre for mennesker med psykiske lidelser etter at medisinene kom. Jeg mener at det aldri er uforsvarlig å ikke gi medikamenter, selv i situasjoner hvor det ut fra en faglig vurdering kan være rimelig å anbefale bruk av medikamenter. I dette bildet er det på tide at det kommer slike tilbud, sånn at brukerne har valgmuligheter, sier Magnus Hald

Retningslinjene 8.5.1 Kognitiv atferdsterapi: Kognitiv atferdsterapi ved psykoser bør tilbys alle pasienter som plages med psykosesymptomer, i individuelle forløp med en varighet på minst 15–20 samtaler. Kognitiv atferdsterapi kan benyttes i alle behandlingsfaser. Vurderingen av kunnskapsgrunnlag er på høyeste nivå: Grad A. Nivå 1a. Vitenskapelig belegg dokumenteres.

Heidenheim Klinik für Psychiatrie Psychotherapie und Psychosomatik har sluttet med tvangsmedisinering (1) og praktiserer følgende: «Pasienter som nekter medisinering for sin mentale sykdom under opphold i vår klinikk forblir ikke "ubehandlet", men har tilgang til hele det terapeutiske program inkludert peer-to-peer-rådgivning. Denne kan også gjennomføres sammen med de pårørende.» Her trengs ingen medisinfri avdeling fordi alle som nekter medisinering får muligheter for medisindri behandling uten å måtte frykte tvangsmedisinering (2). I Norge blir 9% av pasientene tvangsmedisinert i Heidenheim 0,03% som viser at tvangsmedisinering er unødvendig (1). 63 % av pasientene med schizofreni angitt som hoveddiagnose i Norge mottok tvangsmedisinering dvs. tvangsbehandling (phvl §4-4) (Helsedirektoratet 2011). I den tyske delstat Baden-Württemberg er det 0,7% av pasientene som blir tvangsmedisinert.

Setter man nivået i den tyske delstat Baden-Württemberg til 100% og det som er «strengt nødvendig» (Ot. prp nr 11 (1998-99) så er tvangsmedisinering i Norge er 13 doblet dvs. 1285% høyere i antall pasienter sammenliknet med den tyske delstat Baden-Württemberg. «The concept of ‘medical necessity’ behind non-consensual placement and treatment falls short of scientific evidence and sound criteria. The legacy of the use of force in psychiatry is against the principle ‘primum non nocere’ (first do no harm) and should no more be accepted. (The United Nations Special Rapporteurs on the rights of persons with disabilities, Catalina Devandas-Aguilar, and on the right to health, Dainius Pûras:, 10.10.15).

Motstanden knyttet til medisinfrie alternativer i behandlingen av psykoselidelser fremstår som et gufs fra den paternalistiske psykiatri – en tid verken pasienter eller fagfolk ønsker seg tilbake til.

Nevroleptika reduserer ikke dødsrisiko

Tiihonens 2009 FIN11 kohort studie har påstått av nevroleptika redusere dødsrisiko, men er blir motsagt av De Hert et al. 2010 bl. a. ekskludering av mange dødsfall i sykehus:

«A number of methodological and conceptual issues make the interpretation of these findings problematic, including incomplete reporting of data, questionable selection of drug groups and comparisons, important unmeasured risk factors, inadequate control for potentially confounding variables, exclusion of deaths occurring during hospitalization leading to exclusion of 64% of deaths on current antipsychotics from the analysis, and survivorship bias due to strong and systematic differences in illness duration across the treatment groups»

The Lancet november 2019. Correspondence: Michael P Hengartner, John Read, Joanna Moncrief:

«A comprehensive review of the scientific literature does not support th(e) claim (that antipsychotics reduce mortality risk).
Only two observational studies (are cited) to support this claim, both coauthored by Jari Tiihonen, who has multiple ties to antipsychotic manufacturers (eg, lecturer, speaker, consultant, or advisory board member for JanssenCilag, Eli Lilly, Pfizer, GlaxoSmithKline, AstraZeneca, Bristol-Myers Squibb, and others) as declared in a previous publication. Observational studies have major limitations, including inadequate control for important confounders, and incomplete data on mortality and drug prescriptions. The evidence from observational studies is inconsistent. By contrast to the two favourable studies selectively cited by Firth and colleagues, a number of previously published epidemiologic studies have suggested that mortality risk is increased with antipsychotics. Randomised placebo-controlled trials have not shown that antipsychotics reduce mortality risk in patients with psychotic disorders. When meta-analysis is restricted to older patients (generally aged >65 years) and patients with dementia, mortality risk is increased relative to placebo ...
Considering the contradictory evidence that exists, it is incorrect to claim that antipsychotics reduce mortality risk in people with psychotic disorders and we should remain mindful of the possibility that they might increase this risk.»

Dr. Jeff Rubin: Does “Antipsychotic” Treatment Reduce Risk of Death? «To my dismay, after studying the relevant research, I have found that the current psychiatric medical approach for addressing these types of concerns appear to be causing far more harm than good.» Her blir mange studier (f. eks. av Jari Tiihonen) kommentert.

However, the vast majority of the patients said to be in the “no antipsychotic group,” and probably all of them, actually were on these drugs at various points throughout the study. While they were hospitalized, they were almost certainly on the drugs, according to one team of researchers who had engaged in a similar study using the same data set, and many were hospitalized multiple times. What the researchers actually meant by labelling the group the “no antipsychotic group” were patients who didn’t take them each time they were released from the hospital. Thus, each time they left the hospital, they were suffering from withdrawal reactions.

Jari Tiihonen forfatteren av Tiihonen et al. 2009 (FIN11 studien) der det står: "long-term antipsychotic treatment is associated with increased survival" skriver at det må forstås slik:

"Concerning observational studies, one should not say that antipsychotics "incease" or "decrease" mortality. The right way to express this is that treatment is associated with higher/increased or lower/decreased mortality, since causality cannot be claimed for sure in observational studies."

Så det er en samvariasjon/korrelasjon ingen kausal sammenheng. Derfor kan man ikke si at "antipsykotika på gruppenivå øker livslengden".

Tiihonens 2009 FIN11 kohort studie rapporterer ca. 25% person-år uten antipsykotika. Bergstrøm et al. 2018 fant at 2,7% var medikamentfri hele tid. Gruppen «no use of drugs» er ikke antipsychotika-naive pasienter.

Weinman et al., 2009: There is some evidence that long-term exposure to antipsychotics increases mortality in schizophrenia. More rigorously designed, prospective studies are urgently needed.

Wahlbeck et al 2011: Redusert levetid for mannlige psykiatriske pasienter var på 2000-tallet 22 år i Danmark, 19 år i Finland og 20 år i Sverige. Dette tilsvarte SMR for levetid-reduksjon av henholdsvis 2,5 for Danmark, 1,8 for Finland og 2,2 for Sverige. SMR for selvmord var 25, 9 og 21, dvs. selvmord er den dominerende årsak. Kvinner har noe lavere tall.

Pasienter ønsker medisinfri behandling ikke overmedisinering

Riktignok har psykiaterne klar å lure seg selv at det er riktig å tilby alle nevroleptika og å medisinere nesten alle, men pasientene som opplever at bivirkningene er verre enn gevinsten ønsker ikke den nåværende overmedisinering (Bergstrøm et al 2018: 97% av psykose diagnostiserte blir medisinert)

• «Pasientene og personalet har ulikt syn på om medisiner er nødvendig. Et av stridstemaene mellom pasientene og de ansatte er om medisiner er en nødvendig del av behandlingen. Som regel mener personalet at en pasient må bruke nevroleptika, mens pasienten selv ikke ønsker det.» (Erfaringskompetanse.no 2012:3. Tvang i psykisk helsevern. Ansatte og misfornøyde brukeres ulike oppfatninger).

• «Brukerne påpeker at de trenger omsorg og aktiviteter fremfor medisiner.» («BRUKER SPØR BRUKER» Delrapport I til sluttrapport for Prosjekt Kvalitetsforbedring gjennom brukererfaring).

• Medikamentfri psykiatrisk behandling – hva mener pasientene? konkluderer: 52 av 100 pasienter innlagt i psykiatrisk institusjon ville ha ønsket et medikamentfritt behandlingstilbud dersom det fantes. Andelen som ville ha ønsket et medikamentfritt behandlingstilbud, var høyest blant pasienter innlagt etter tvungen hjemmel og blant pasienter som opplevde dårlig effekt av psykofarmaka.

• Innledningen til rapporten Legemiddelfri behandling - mitt liv, mitt valg! fra desember 2020. og beskriver recovery satt som mål i Opptrappingsplanen og retningslinjene:
  «(L)egemiddelfrie tilbudene har møtt pasienter på et behov som oppleves som viktig, og som bidrar til større mestring, opplevelse av deltagelse i eget liv og empowerment. For de som har vært inkludert i tilbudene og selv har valgt tilbudene, har disse langt på vei svart til forventningene om å kunne velge bistand som støtter en hovedstrategi uten bruk av legemidler...»

• Brukerorganisasjonene Hvite Ørn og We Shall Overcome har kommet med en kommentar til innhold og arbeidsprosess at faglige råd ekskluderte tvangsmedisinering: «Måten den biomedisinske psykiatrien møter psykoserammede pasienter på, med ”realitetsorientering” om at medikamenter er nødvendig og eneste løsning samt trusler om tvangsmedisinering, skaper et alvorlig konfliktklima som igjen trigger aggresjon og raseri hos pasientene».

• McHugh et al. 2013 konkluderer: Aggregation of patient preferences across diverse settings yielded a significant 3-fold preference for psychological treatment.

• I «Bruk av tvang innen psykisk helsevern – erfaringer fra pasienter, pårørende og ansatte» av Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse, august, 2021 anser 44% av forespurte pasienter langvarig medisinering som veldig skadelig, 22% skadelig og 7% som ikke skadelig. 9% anser langvarig tvangsmedisinering som veldig nyttig 44% som ikke nyttig (Lauveng et al. 2021, fig. 7.1.1). Blant de ansatte finner 62% langvarig tvangsmedisinering veldig nyttig og 4% unyttig.

Ulovlig tvangsmedisinering over årtier har støttet opp om unødvendig overmedisinering og ble forsøkt legitimert av Npf. Tvangsmedisinering er ifølge Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) i et spenningsforhold til torturforbudet EMK artikkel 3. Statens menneskerettslige forpliktelser tilsier at tvang bannlyses og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP), Torturkonvensjonen, FNs konvensjon om økonomiske og kulturelle rettigheter (ØSK) og CRPD pålegger en øyeblikkelig forpliktelse til statene om straks å avslutte denne praksis med tvang se Urgent Appeal to Norway to discontinue forced treatment and hospitalization by the UN Working Group on Arbitrary Detention, the UN Special Rapporteur on the Rights of Persons with Disabilities and the UN Special Rapporteur on the Right to Health dated 30. January 2017 (ref. UA Norway 1/2017).

Alternativet Open dialogue med mer enn halvparten behandlet medisinfri og medisinfrie sengeposter ble betegnet som «udokumenterte behandlingsformer».

I motsetning til det den psykiatriske maktelite (Jan Ivar Røssberg, Tor Ketil Larsern, Wenche ten Velden Hegelstad) gir inntrykk av er mer enn 90% av fagfolk som driver medikamentfri behandling i Helse Bergen positiv innstilt (Medikamentfrie behandlingsforløp for personer med psykoselidelser 2019. ERFARINGER FRA PILOTPROSJEKTET I HELSE BERGEN AV PROSJEKTLEDER LEIF ARVID ØVERNES). Resultatet er at medikamentfrie forløp er mulig å gjennomføre i ordinære psykosepoliklinikker. I følge behandlere går 40 % av forløpene bra, 30 % moderat og 30 % dårlig.

Hvite Ørn utarbeidet: Psykose fra erfarers ståsted som er laget av medlemmer i Hvite Ørn med egen psykoseerfaring. I «Hva handler psykiatrien om?» beskrives Nils Kristian Sundby erfaringer. Det slett ikke er sikkert at en psykotisk person bør møtes med den holdning at det for enhver pris er om å gjøre å stoppe psykosen – for eksempel med psykofarmaka. Tvert imot: Det å få gjennomleve en psykose, i et forståelsesfullt og faglig kompetent miljø, kan være av største viktighet for vedkommende. Av og til kan det være grunn til å vurdere psykosens inntreden som noe direkte positivt – som et mulig gjennombrudd til noe bedre enn det gamle nevrotiske livsmønster.

Sammenfatning/oppsummering av forskningen som er opptatt av symptomreduksjon

Hva viser kontrollerte studier og annen forskning? (3):

• Leucht 2017: Symptomreduksjon «god» effekt for 9% av pasientene for akutt psykose

• Hvordan manipulerer psykiatrien resultatet? Placeboeffekt er tilføyet og minimal effekt som ikke er klinisk relevant er brukt

• Beskyttelse mot «tilbakefall» NNT=3 (Leucht et al, 2012). Mangler antipsykotikanaive pasienter, derfor seponeringseffekt. Det er 50,4 % som er i jobb i placebogruppen men i vedlikeholdsgruppen er det 48,4 %.

• For sosial fungering er ifølge Ceraso et al. 2020 fordelen av vedlikeholdsmedisinering bare NNT 7 og tidsavhengig. For mer enn 2 år er seponering mer fordelaktig enn vedlikehold (Schlier et al. 2023).

• Bivirkninger for 94% av pasientene

• Opp til 93% av pasientene slutter

• Behandlere: Nødvendig at piller tas, pasienter er vanskelig og mangler innsikt

• Det finnes ingen evidens for langtidsmedisinering utover 3 år, dvs. psykiatrien har i 60 år drevet et uetisk, eksperimentell sjansespill

• Erfaringsdata, observasjonsstudier og registerstudier viser at recovery blir svekket på lang sikt

Noen av følgene av undersøkelsene er:

• FNs spesialrapportør på rett på helse Dr. Dainius Pūras, etterlyser radikale endringer i behandlingen i psykisk helsefeltet (se MadinNorway.org). Dagens praksis, med biomedisinsk tenking og overdreven bruk av psykofarmaka, er mislykket

• Overlege Dr. Martin Zinkler i Heidenheim Klinik für Psychiatrie Psychotherapie und Psychosomatik har sluttet med tvangsmedisinering og alle som ønsker det får medisinfri behandling

Begrensninger av studiene

Studiene har som regel ingen reelle placebo grupper, men er egentlig seponeringsforsøk. Bola et al. Cochrane.org 2011 fant bare 5 studier som sammenlikner akutt antipsykotika behandling med placebo eller psykososial terapi. Folkehelseinstituttet konkluderer derfor i Nytteverdien av behandling for voksne med primær psykose: «Det er usikkert om symptomer på psykose påvirkes av antipsykotika ved tidlig psykose.»

(D)e første antipsykotika ble utviklet for omtrent 60 år siden. Troen på disse legemidlene var da så stor at det ikke ble utført en eneste randomisert studie der en gruppe pasienter ikke brukte antipsykotika. Det finnes fremdeles ingen slike studier. Smedslund, Stoltenberg Tidsskr Nor Legeforen 2018 doi: 10.4045/tidsskr.18.0729.

Opptil 80% av pasientene med de verste sykdomsutslagene blir ekskludert (Humphreys 2017). Det er rimelig å anta at de med de verste sykdomsutslagene ofte er den samme gruppe som vurderes underlagt tvangsmedisinering. Odlaug et al. 2014 konkluderer for «39 kliniske studier og fant 72% av de 325 pasientene ville blitt ekskludert fra studier utført mellom 1980 og 2010». Hoertel et al 2013 rapporterer at 80% med «panic disorder» har blitt ekskludert fra studiene om schizofreni.

Påvirker finansiering resultatene av legemiddelstudier? Ja, så absolutt, hevder forskerne bak ny undersøkelse. 97 prosent av legemiddelstudier støtter sponsoren (forskning.no med referanse til Flacco, M.E. et al 2015)

Danborg et al. 14 September 2019: «Benefits and harms of antipsychotic drugs in drug-naïve patients with psychosis: A systematic review» konkluderer: «The use of antipsychotics cannot be justified based on the evidence we currently have. Withdrawal effects in the placebo groups make existing placebo-controlled trials unreliable...We believe there is no justification for using antipsychotics in patients with psychosis or schizophrenia spectrum disorders, particular not as long-term treatment. Patients should not be subjected to forced treatment with antipsychotics, as it is impossible to argue that this is in the patient’s own interest.»

Erfaringsdata av recovery

Det foregår et skifte av oppmerksomheten fra symptomer over til recovery. Det er politikk på nasjonalt nivå i mange stater og i Norge fremmet med opptrappingsplanen. Ifølge Nasjonale retningslinjer for psykoselidelser bør «Ressurser og bedringsprosess hos den enkelte (...) tillegges stor vekt når en prioriterer behandling og oppfølging, jf. Recoveryorientert praksis.» Forsiktigere medisinering med mindre doser til færre pasienter blir mainstrean.

I lys av manglende evidens for vedlikeholdsbehandling over mer enn 3 år blir naturalistiske studier, registerstudier og kohortsstudier om langtidsbehandling interessant.

Harrow, M. & Jobe, T.H. (2012), Harrow et al 2014 langtidsstudie viser at pasienter med diagnose schizofreni underlagt medikamentfrie behandling klarer seg bedre i det lange løp dvs. 50% ble vesentlig bedre (høyere «recovery rate») etter 15 år sammenlignet med 5%.
Wunderinks randomiserte studie replikerte resultatene. Etter 7 år oppnår 40.4% recovery uten og 17.6% med nevroleptika. Harrow, M. & Jobe, T.H. (2017) konkluder i “A 20-Year multi-followup longitudinal study assessing whether antipsychotic medications contribute to work functioning in schizophrenia”:

“Negative evidence on the long-term efficacy of antipsychotics have emerged from our own longitudinal studies and the longitudinal studies of Wunderink, of Moilanen, Jääskeläinena and colleagues using data from the Northern Finland Birth Cohort Study, by data from the Danish OPUS trials (Wils et al 2017) the study of Lincoln and Jung in Germany, and the studies of Bland in Canada,” (Bland R. C. and Orn H. (1978): 14-year outcome in early schizophrenia; Acta. Psychiatrica Scandinavica 58,327-338) the authors write. “These longitudinal studies have not shown positive effects for patients with schizophrenia prescribed antipsychotic for prolonged periods. In addition to the results indicating the rarity of periods of complete recovery for patients with schizophrenia prescribed antipsychotics for prolonged intervals, our research has indicated a significantly higher rate of periods of recovery for patients with schizophrenia who have gone off antipsychotics for prolonged intervals.”

Harrow, M. & Jobe, T.H. (2018) :

Wunderink et al in the Netherlands, our own Chicago Followup Study, the Suffolk County study of Kotov et al in the US, and the long-term data provided by the Danish OPUS trial, the AESOP-10 study in England, the Finnish Birth Cohort Study, the Alberta Hospital Follow-Up Study in Western Canada, and the international follow-up study by Harrison et al are research programs included samples studied from 7 to 20 years. Unlike short-term studies, none of them showed positive long-term results.

Nevroleptika for færre pasienter over kortere tid og med minimale doser fremmer recovery. Tomi Bergström, Jaakko Seikkula et al. 2018 sammenlikner alle 108 Open dialogue pasienter med alle 1763 FEP pasienter i Finland over et tidsrom av 19 år. Open dialogue (OD) bruker nevroleptika for 20% av pasientene i begynnelsen, standard behandling (CG control group) 70%. Ved avslutning bruker med OD 36% av pasientene nevroleptika for CG er det 81%. Uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling halveres med OD. Standardiserte dødstall (SMR) synker fra 3,4 til 2,9 med OD. Denne registerstudie beskriver fakta/realitet i Finland. Drastisk reduksjon av nevroleptika bruken gir bedre behandlingsresultater. Åpner medisinfri behandling for bedre recovery? (4)

Oversikt symptomreduksjon medisinfri: kilder, årstall og effekter

Ca. 60 medisinfrie sengeposter av ca. 4000 senger totalt øker antipsykotikafri behandling av psykose bare litt. Men polemikken mot medisinfrie senger rammer all medisinfri behandling.

Symptomer måles i Positive and Negative Syndrome Scale (PANSS). NNT er number to treat, dvs. hvor mange pasienter som må behandles for å hjelpe en

Men man var så overbevist over nevroleptikas fortreffelighet at studier/forsøk uten medisinering ble ansett uetisk. John R Bola. 2005 (Medication-Free Research in Early Episode Schizophrenia: Evidence of Long-Term Harm?) fant 7 studier derav 4 randomisert. Effektene taler for å oppheve bannlysing av forsøk uten medisinering. En av disse studie Rappaport et al. 1978 fant at umedisinerte klarte seg bedre, bl. a. når det gjelder reinnleggelse: NNH 2.9 (NNH= number need to harm). Lengden av studien var 3 år.

For kognitiv terapi en metaanalyse med 33 studier til sammenlikning: Irene Bighelli et al., December 2018: Response rates in patients with schizophrenia and positive symptoms receiving cognitive behavioural therapy. «Results. On average, 44.5 and 13.2% of the patients reached a 20% (minimally improved) and 50% (much improved) reduction of overall symptoms. Similarly, 52.9 and 24.8% of the patients reached a 20%/50% reduction of positive symptoms.» Det finnes mer forskning som støtter kognitiv terapi: Jauhar et al. 2019 og Daniela Polese et al. 2019 inneholder flere studier og sammenlikner effekter.

Bighelli et al. 2024: Cognitive behavioural therapy without medication for schizophrenia «We found that compared to no specific treatment, CBT without antipsychotics may result in a reduction in overall symptoms (at least in the long term) and negative symptoms (e.g. apathy, loss of interest and motivation, lack of concentration). It may also result in better functioning and lower duration of hospital stay in comparison with no specific treatment...We did not find a difference between CBT and antipsychotics in any of the investigated outcomes».

FHI har bare funnet 5 studier med antipsykotikanaive pasienter. I «Nytteverdien av behandling for voksne med primær psykose: dokumentasjonsgrunnlag for samvalgsverktøy» (Dalsbø et al., 2019, FHI) ble det derfor konkludert: «Det er usikkert om symptomer på psykose påvirkes av antipsykotika ved tidlig psykose». FHI direktøren har 5.11.18 ordlagt seg slik: «Vi hevder for øvrig ikke i rapporten vår at antipsykotika er effektivt på kort sikt» pga. at studiene ikke gjennomført med antipsykotikanaive pasienter.«Vi kjenner ikke til at det i løpet av mer enn 60 år med antipsykotika er gjort en eneste placebo-kontrollert randomisert studie av antipsykotikanaive pasienter med førstegangspsykose.»

Retningslinjene informerer om «det i en del situasjoner er nødvendig og riktig å bruke tvang». De tyske retningslinjene (S3-Leitlinie Schizophrenie, 15.3.19) har Morrisen et al. 2014 med som referanse 519 og anbefaler derfor kognitiv adferdsterapi (Kognitive Verhaltenstherapie, KVT) for alle anbefaling (Empfehlung) 36, 55, 60, 61 og når antipsykotika blir avvist anbefaling 65.

FN sin spesialrapportør for rett til helse etterlyser radikalt forandring

I 2017 kom FNs spesialrapportør for rett på helse, Dr. Dainius Pūras, med rapporten “Report of the Special Rapporteur on the right of everyone to the enjoyment of the highest attainable standard of physical and mental health”, til Menneskerettighetsrådet. Det etterlyses en revolusjon dvs. radikale endringer i behandlingen i psykisk helsefeltet. Dagens praksis, med biomedisinsk tenking og overdreven bruk av psykofarmaka, er mislykka.

Dei tre største hindera for reform er:

• den dominerande biomedisinske tilnærminga,

• maktubalansar; legen bestemmer einsidig kva behandling som er best for mennesket som søker hjelp, og

• feil og manglar, både i kunnskapsgrunnlag og forsking, med tette band til legemiddelindustrien.

Det må til et skifte, til ei mer heilhetlig, human tilnærming, der det blir sett til andre stader i verda: der mennesket kan bli og blir friske, selv av de mest alvorlege psykiske helsetilstandene, og kan leve sitt liv rikt og til det fulle deretter.

Psykiatriens myter

Psykiatrien går ut ifra en kunnskapsresistent myte at det er uetisk å behandle schizofrenei/psykose uten antipsykotika pga. antipsykotika sees som «revolusjon i behandlingen» der «det store flertall» hjelpes. Derfor mangler antipsykotikanaive studier (Bola et al. 2011), alle tilbys antipsykotika og nesten alle blir medisinert. Det er få studier om medisinfri behandling. Forskning viser at lavere doser til færre pasienter over kortere tid fremmer pasienthelse. I 'Dødelig psykiatri og organiseret benægtelse' (2015) skriver P. Gøtzsche: "Jeg mener, vi kan reducere vort nuværende forbrug af psykofarmaka med 98 % og samtidig forbedre folks mentale sundhed og overlevelse...Psykofarmaka er så skadelige, at de dræber over en halv million mennesker hvert år i USA og Europa blandt personer, der er mindst 65 år gamle. Det gør psykofarmaka til den tredjehyppigste dødsårsag efter hjertesygdomme og cancer." Ulovlig tvangsmedisinering uten tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag støtter opp om overmedisineringen.

Psykiatrien har en kunnskapsresistent forestilling at det «tilbakefall» etter seponering skyldes at sykdom kommer tilbake. Dermed blir seponeringseffekter utelukket og det oppfattes ikke at det er feil å medisinere alle.

Pasientene deler ikke psykiatriens vrangforestillinger om at alle må medisineres og mer enn to tredjedeler (CATIE 72 %) slutter pga. bivirkninger og manglende positiv virkning. Kunnskapssenteret rapporterer i «Effekt og sikkerhet av første- og annengenerasjons antipsykotika ved schizofreni hos voksne. Rapport 8–2009» side 76: «Pasienter som behandles med antipsykotika har vist å ha stort frafall fra behandlingen (39). ... Størrelsen på frafall er rapportert opptil 93 % i de inkluderte studiene. Det er et problem at pasienter som trenger et legemiddel slutter å ta dette... På grunn av sykdommen er mange ofte mistenksomme og skeptiske til behandlingen.»

Langtidsmedisinering med nevroleptika uten evidens var et eksperimentell, uetisk sjansespill med pasienters helse i 60 år. Bergstrøm et al. 2018 falsifiserer denne behandlingsmetoden med en registerstudie som omfatter et helt årgang i Finland. At uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling halveres med mindre bruk av nevroleptika viser at pasienters helse skades med TAU.

Professor of Psychiatry Emeritus Scott Waterman, M.D., M.A. sammenfatter sine erfaringer i Why I Am Not a Psychiatrist, 2019 slik:

As the story of the systematically exaggerated efficacy, along with underplayed (not to mention actively hidden) risks of various pharmacotherapies unfolded, one conclusion became inescapable: massive conflicts of interest between the profession and the pharmaceutical industry had rendered psychiatry a case study in institutional corruption.

Helseskaden av dobbel uføretrygding og pasienter under behandling er dyrt og koster mye. Ville forskningsbasert bruk bedre helsen og frigjøre 4 milliarder kr. per år for å behandle dobbelt så mange?

[Ut fra effekten er antipsykotika ikke nødvendig

Ifølge retningslinjene skal alle pasienter behandles med både antipsykotika og psykososial behandling. Den nyeste forskning viser at psyksosial terapi alene er ikke dårligere enn sammen med antipsykotika: Francey et al. 2020 «The selected sample recruited to this study, psychosocial treatment alone was not inferior to psychosocial treatment plus antipsychotic medication». Morrison et al. 2020: «This trial is the first to show that a head-to-head clinical trial comparing psychological intervention, antipsychotics, and their combination is safe in young people with first-episode psychosis.» Dermed er antipsykotika ikke nødvendig, sett fra behandlingseffekt.]

Konklusjon

Psykiatriens maktelite skjuler seg her bak påstander om å være forskningsbasert men forsøker med historieforfalskning, kunnskapsresistens og utnyttelse av falsk akademisk autoritet å opprettholde en helseskadelig overmedisinering og paradigme. Pasienter ønsker ikke overmedisinering og et stort flertall slutter hvis de ikke er under tvang. «Open dialogue», Heidenheim sykehus og overlege Magnus Hald er del av den ordinære helsetjeneste viser vei ved å respektere pasientenes valg. Loven, menneskerettigheten, evidens og prinsippet «do no harm» settes tilside for å forsvare ulovlig menneskerettskrenkende tvangsmedisinering som støtter opp under den av pasientene uønskete overmedisinering. I TIPS studien ble alle medisinert i begynnelsen og 70% på slutten. Studien har mange svakheter. Bergstrøm et al 2018 viser i en registerstudie at drastisk reduksjon av medisineringen korrelerer med at uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling halveres. I kontekst av nødvendige forbedringer er det kontrarevolusjoær av psykiatriens maktelite. Forskningen på medisinfri behandling trenger derfor et åpent sinn fri fra vanetenkningens skylapper.

Rindal, 24.1.2020

PS: Den psykiatriske maktelite forsøker med realitetsnektelse, historieforfalskning og kontrarevolusjonær polemikk å hindre en radikal forbedring. Sensasjonell studie: Psykososial behandling ikke dårligere enn psykososial behandling med nevroleptika.

Oppfølging: Følgeforskning medisinfrie enheter

• Kompetansesenter for Brukererfaring og Tjenesteutvikling (KBT) 2018: Evaluering av medikamentfrie behandlingsforløp

• Kompetansesenter for Brukererfaring og Tjenesteutvikling (KBT) 2020: Etablering av legemiddelfrie behandlingstilbud - Alternativer til medikamentell behandling innen psykisk helsevern. Rapport: 1/2020, utgave 1. Legemiddelfri behandling – mitt liv, mitt valg! Bruker Spør Bruker-evaluering av de legemiddelfrie behandlingstilbudene i fire helseregioner.

• Medikamentfrie behandlingsforløp for personer med psykoselidelser 2019. ERFARINGER FRA PILOTPROSJEKTET I HELSE BERGEN konkludere at medikamentfrie forløp er mulig å gjennomføre i ordinære psykosepoliklinikker. I følge behandlere går 40 % av forløpene bra, 30 % moderat og 30 % dårlig.

• Standal et al. 2021: Why Service Users Choose Medication-Free Psychiatric Treatment (MFT): A Mixed-Method Study of User Accounts
  A majority of participants reported that MFT was their own desire and stated reasons that were related to the intended purpose of MFT (78.26%). Important reasons seem to be the negative effects of medication, struggle with getting alternatives in ordinary health care, and medication use conflicting with values, attitudes, and beliefs.

• Ødegaard et al. 2020: "It means so much for me to have a choice"

• Anne Blindheim gjør 2018 en utvidet brukerundersøkelse av brukere og pårørende (både med og uten medisiner), om blant annet opplevelser med psykisk helsevern, informasjon, mulighet til å velge, forhold til medisiner mm

• Anne Blindheim: SLUTTRAPPORT FOR BRUKERUNDERSØKELSE Prosjekt for medikamentfrie behandlingsforløp for psykose 2020

• Anders Wenneberg: Medisinfri behandling fra innsiden. Tidsskrift for Norsk psykologforening 1.10.2021

• Beyene et al. 2023: Medication-free mental health treatment: a focus group study of milieu therapeutic settings. A holistic approach is necessary for medication-free treatment to succeed. This requires working together in multidisciplinary teams with a focus on the individual patient.

• Ødegaard, Christine Henriksen 2023-06-20 Medication free treatment for people with psychosis: An explorative study of user perspectives on increased accept and support for patients choosing to discontinue anti-psychotic medication as treatment for psychosis

• Standal et al. 2024: Medication-Free Treatment in Mental Health Care How Does It Differ from Traditional Treatment? The findings provide insights into how a medication-free treatment service might work and demonstrate its worth as a viable alternative for people who are not comfortable with the current medication focus of mental health care.

• Reitan et al. 2024. Why do patients want medication free treatment for psychosis? An explorative study on reasons for applying to medication free programs

• NonPharma studien: Non-Pharmacological Treatment of Psychosis. Først var det planlagt ferdig 30 June 2023, nå er det 31.12.2026

• Standal et al. 2024: Medication-Free Treatment in Mental Health Care. How Does It Differ from Traditional Treatment? Patient Prefer Adherence. 2024 Feb 3;18:315-335. doi: 10.2147/PPA.S435610

Oppfølging:

• Project ODDESSI stands for Open Dialogue (OD): Development and Evaluation of a Social Network Intervention for Severe Mental Illness and is funded by the National Institute of Health Research (NIHR) and managed by North East London NHS Foundation Trust (NELFT). The study will run from 2017-2022. (December 2018 newsletter, March 2023 newsletter)

Referanser:

1. Responding to Crises - Alternatives to Hospital: Martin Zinkler, Kliniken Landkreis Heidenheim gGmbH, Trieste 23rd Sept 2019: http://www.triestementalhealth.org/wp-content/uploads/2019/10/Zinkler.pdf shows that it is possible to avoid forced drugging without increasing isolation, seclusion and restraint.

2. Umgang mit gewaltbereiten Patienten und Anwendung von Zwangsmaßnahmen in der Klinik für Psychiatrie, Psychotherapie und Psychosomatik am Klinikum Heidenheim (November 2016 update August 2018) https://kliniken-heidenheim.de/klinikum-wAssets/docs/psychiatrie-psychotheraphie-und-psychosomatik/Konzept-Umgang-mit-Gewalt-und-Zwangsmassnahmen-Nov-16.pdf

3. Hvor stor er effektene av nevroleptika? http://wkeim.bplaced.net/files/nevroleptika.html

4. Åpner medikamentfritt behandlingstilbud på sikt et paradigmeskifte som kan realisere recovery slik at schizofreni per år reduseres til en brøkdel, sykdom/uføretrygd reduseres til en tredjedel og recovery flerdobles? http://wkeim.bplaced.net/files/medikamentfri.html