|
Subject: Falsifisering av psykiatriens myter tvinger frem et paradigmeskifte og en revolusjon i behandling |
|
From: Walter Keim <keim.walter@gmail.com> |
|
Date: 31.05.2024, 09:29 |
|
To: brukerraadet@helsedir.no, Helsedirektoratets_BrukerROP: sigrid.skattebo@helsedir.no, olav.oxholm@helsedir.no |
Paradigm Shift to Promote a Revolution of Treatment of Schizophrenia to Achieve Recovery. Keim, Walter. Medical Research Archives https://doi.org/10.18103/mra.v11i12.4866
Den 23.10.2019 foreslo jeg il Nasjonale kvalitetskrav til samvalgsverktoy: Kvalitetsløft: Fjern feilinformasjon basert på myter for å gjøre samvalgsverktøy nyttig og samtykke gyldig svaret var "Det aktuelle samvalgsverktøyet vil måtte revideres når kapitlet om legemiddelbehandling i den nasjonale faglige retningslinjen er revidert".
Det ble 2019 bløffet at revideringen av retningslinjene er startet opp og var planlagt ferdig 2021. Faktisk har revideringen nå blitt trenert i 4 år og ferdigstilling er i det blå.
Falsifisering av psykiatriens myter tvinger frem et paradigmeskifte og en revolusjon i behandling
Til Samvalgssentretet, Helsedirektoratet, Helsedepartement. Kopi: Npf, NORMENT, pasientorganisasjoner (23.4.2024)
Psykiatrisk praksis bygger på at neste alle med diagnose psykose medisineres basert på myten "hos det store flertallet bidrar medisiner til symptomlette, funksjonsbedring og høyere selvrapportert livskvalitet."(Legetidsskrift, 12.05.2017) med feiloppfatninger om langtidsmedisinering, akutt- og vedlikeholdsmedisinering, at medisinfri behandling er uetisk og ignorering av menneskerettigheter.
Innspill til neste oppdatering av samvalg psykose som er 1.7.24, da nesten alle med diagnosen psykose blir medisinert. Samvalgsverktøy informerer «Det er vanlig å bruke antipsykotiske legemidler i 2 år ved førstegangs psykose» og «Ved nye psykoseepisoder er det vanlig å bruke medisiner i 5 år»
Sammenfatning:
86% av psykiatere tror på at langtidsmedisinering er nyttig, selv om det ikke finnes evidens for det (1)
Akutt symptomreduksjons effekt er liten (Leucht et al. 2017), usikker (FHI 2019) og ikke godt dokumentert (2)
Vedlikeholdsmedisinering er usikker, ikke godt dokumentert pga. mulig abstinens, bare korttidsvirkende (Schlier et al. 2023) og fraværende etter 2 år, (2)
9% usikker nytteeffekt for god akutt symptomdemping og at 94% (kilder) opplever bivirkninger fører til at «opp til 93%» slutter med nevroleptika. Bare tvang kan oppnå at nesten alle med diagnose psykose medisinernes
Psykiaterne har en kunnskapsresistent vrangforestilling at antipsykotika fører med «stor sannsynlighet (...) til helbredelse eller vesentlig bedring» da
Ulovlig tvangsmedisinering forsetter (Veronica Fjeld 2021) pga. svikt i tilsyn og fravær av domstolprøving (Skjerlie 2020); uverdig for et sivilisert rettssamfunn
Plikten til å forebygge tortur krever slutt av ulovlig tvangsmedisinering
Psykiatriske pasienter lever 20 år kortere (Lars Lien, Tidsskrift for Den norske legeforening 2014)
Medisinfri behandling ønsket av pasientene har etterhvert mange studier, effekten er stor og stadig bedre dokumentert (3)
Menneskerettigheter setter krav til høy faglig standard, reduksjon av tvang og avskaffelse av tvangsmedisinering.
Ifølge FN rapporteur for rett til helse trenger psykiatrien en revolusjon for å unngå eksessiv overmedisinering (11). WHO (12) og FNs høykommissær for menneskerettigheter foreslår lovendringer (13) som betyr et paradigmeskifte og revolusjon (14)
Bjornestad, Larsen et al. 2017 (4) innrømmer at evidens for vedlikeholdsmedisinering mangler: «Due to the lacking long-term evidence base (Sohler et al. 2015)...» . Leucht et al., 2012, skriver på side 27: “… nothing is known about the effects of antipsychotic drugs compared to placebo after three years”. Dermed er det ingen evidens for positive effekter etter 3 år. Allikevel anser 86% av ansatte langvarig medisinering som nyttig ifølge Lauveng et al. 2021 (1). Psykiatrien har i alle år langtidsmedisinert mange uten evidens.
Leucht et al. 2017 oppsummerer 60 års forskning på antipsykotika (AP). 14% av pasientene oppnår god akutt symptomreduksjon med placebo, 9% har nytte av medikamentet (5). Psykiatrien summerer begge tallene dvs. 23% opplever god symptomreduksjon. Lengden av studiene er mellom 3 og 28 uker.
Men denne effekten er usikker, da antipsykotikanaive deltagere mangler: Folkehelseinstituttet konkluderer 2019 derfor i Nytteverdien av behandling for voksne med primær psykose ISBN 978-82-8406-009-5: «Det er usikkert om symptomer på psykose påvirkes av antipsykotika ved tidlig psykose.» FHI direktøren har 5.11.18 ordlagt seg slik: «Vi hevder for øvrig ikke i rapporten vår at antipsykotika er effektivt på kort sikt» pga. at studiene ikke gjennomført med antipsykotikanaive pasienter.«Vi kjenner ikke til at det i løpet av mer enn 60 år med antipsykotika er gjort en eneste placebo-kontrollert randomisert studie av antipsykotikanaive pasienter med førstegangspsykose.» Liten usikker effekt og at 94% (kilder) opplever bivirkninger fører til at «opp til 93%» slutter med nevroleptika. Uopplyste behandlere som ikke tar hensyn til bivirkningene feiltolker det som at «dette er en vanskelig pasientgruppe å behandle ... på grunn av sykdommen er mange ofte mistenksomme og skeptiske til behandlingen» (FHI rapport 8-2009).
Den terapeutiske alliansen fremmer daglig fungering for 10% av pasientene (de Beer et al. 2024).
Den psykiatrske maktelite har lurt seg selv, myndighetene og offentligheten men ikke pasientene angående trosbasert medisinering av nesten alle i for lang tid. Vrangforestillingene til styret i Norsk psykiatrisk forening om antipsykotikas fortreffelighet er godt dokumentert. Pasientene er på gruppenivå mer opplyst enn psykiatere når det gjelder medisinering, diagnostisering og årsaker til psykiske lidelser enn psykiatere. Det trengs et paradigmeskifte og en revolusjon i behandlingen.
Leucht et al. 2012 med 7 til 12 måneders lengde tas til inntekt for vedlikeholdseffekt med Number-Needed-to-Trea (NNT 3). men “(N)othing is known about the very long effects of antipsychotics compared to placebo...Future studies should focus on the long-term outcomes of social inclusion and the long term mortality” er ikke.tatt hensyn til. Det påstås at vedlikeholdsmedisinering beskytter mot tilbakefall, men effekten er tidsavhengig ifølge Ceraso, Leucht et al. 2020. LogRR=0 dvs. Risk Ratio (RR)=1 i.e. ingen effekt etter ca. 3,5 år. Schlier et al. 2023 (6) gjennomførte den første metaanalysen som samler langtidseffektene av antipsykotisk vedlikehold versus seponering på funksjonell recovery hos personer med schizofrenispekterforstyrrelser. Resultatet var at fordelen ved vedlikehold forsvinner etter to år. Den kliniske erfaring at sykdommen kommer tilbake ved seponering er et synsbedrag da abstinens ignoreres.
For
tidsrommet 7 til 12 måneder etter seponering fant Ceraso et al. 2022
at nytten av livskvalitet er NNT 10 og
sosial fungering NNT 7.
På denne bakgrunn kom anbefalingen“The use of antipsychotics cannot be justified based on the evidence we currently have. Withdrawal effects in the placebo groups make existing placebo-controlled trials unreliable” (Danborg et al. 2019).
I Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) kapittel 8.4.6 var «Departementet (...) av den oppfatning at et strengt faglig forsvarlighetskriterium, ... og et krav om «stor sannsynlighet» for at tvangsbehandlingen ville ha en positiv effekt, ville sikre mot overtredelse av EMK artikkel 3» (forbud mot tortur).
Sivilombudsmannen har 21.1.2019 (2017/3156) uttalt at tvangsmedisinering er ulovlig, da «stor sannsynlighet kan føre til helbredelse eller vesentlig bedring i pasientens tilstand» ikke oppnåes.
I høringssvaret (NOU 2019:14) tar Sivilombudsmannen opp de menneskerettslige krav med utgangspunkt: “Plikt(en) til å forebygge tortur og annen umenneskelig eller nedverdigende behandling”.
Helsedirektoratet brukte knep for å sabotere Sivilombudet med å feilinformere Statsforvalteren. Etter at Helsedepartementet har også vurdert at «stor sannsynlighet» for helbredelse ikke oppnås har Sivilombudet 5.11.21 igjen oppfordret å slutte med tvangsmedisinering. Både NIM og LDO etterlyser en vurdering av kunnskapsgrunnlaget for tvangsmedisinering i lys av menneskerettslige forpliktelser.
Urgent Appeal to Norway to discontinue forced treatment and hospitalization immediately by the UN Working Group on Arbitrary Detention, the UN Special Rapporteur on CRPD and the UN Special Rapporteur on the Right to Health dated 30. January 2017 (ref. UA Norway 1/2017).
FN Komiteen om rettighetene til menneske med nedsett funksjonsevne (CRPD-komiteen) har inntatt et tolkningsstandpunkt om at tvangsbehandling som er rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne, utgjør en krenkelse av forbudet mot tortur og umenneskelig behandling, Generell kommentar nr. 1, 2014, CRPD/C/GC/1, avsnitt 42
Likestillings- og diskrimineringsombudets tar i sin RAPPORT Inkorporering av CRPD (FN konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne) i kapitel 3.6.5 «Særlig om tvangsmedisinering» problematiske sider med dagens praksis opp og foreslår løsninger.
Bjornestad, Jone et al. 2017 fant i “Antipsychotic treatment: experiences of fully recovered service users”: “(b)etween 8.1 and 20% of service users with FEP achieve clinical recovery (Jaaskelainen et al., 2013)” med standard behandling etter gjeldene retningslinjer. Recovery rates decreased: «17.7% in studies between 1941 and 1955, 16.9% in 1956–1975, 9.9% in 1976–1995, and 6.0% in studies after 1996 (P = .704; table1)» according to (Jaaskelainen et al. 2013).
Det er gode erfaringer antipsykotika brukes i liten grad, og fra behandlingssteder hvor psykososial behandling vektlegges blant annet i USA Soteria (Calton, Ferriter, Huband, & Spandler, 2007), Finland Open dialogue (Bergström et al., 2018), Danmark OPUS (Wils et al., 2017), Sverige (Cullberg, Levander, Holmqvist, Mattsson, & Wieselgren, 2002) og Norge Basal Eksponeringsterapi (Hammer, Heggdal, Lillelien, Lilleby, & Fosse, 2018), se Øvernes 2019, Harrow, M. & Jobe, T.H. (2012),
Bergström et al. 2018 sammenlikner alle 108 Open dialogue pasienter med alle 1763 FEP pasienter i Finland over et tidsrom av 19 år. Open dialogue (OD) bruker nevroleptika bruker antipsykotika mer selektiv dvs. for 20% av pasientene i begynnelsen, standard behandling (CG control group) 70%. 97,3 % av CG gruppen får nevroleptika på et eller annet tidspunkt. Ved avslutning bruker med OD 36% av pasientene nevroleptika for CG er det 81%. Uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling halveres med OD.
I en 15-årig longitudinell studie fra 2007 undersøkte Harrow og Jobe om pasienter med schizofreni som ikke bruker antipsykotiske medisiner kan fungere bedre enn de som tar slike medisiner. Studien inkluderte 145 pasienter, hvorav 64 hadde schizofreni. Her er noen viktige funn fra studien angående recovery:
Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp har jobbet siden 2011 for medisinfrie tilbud. I oppdragsbrevet 19.3.2010 til helseforetakene ble det pålagt: «Systematisk innføring av alternative metoder til tvang, herunder medisinfrie behandlingstilbud». Dette ble ignorert av psykiatrien. Derfor ga Helse- og omsorgsdepartemente i brev til de regionale helseforetakene (RHF) den 26.11 2015 pålegg å etablere medikamentfri behandling i 60 av ca. 3500 senger. Den psykiatriske maktelite polemiserte «Medisinfrie sykehusposter – et kunnskapsløst tiltak» (Legetidsskrift, 12.05.2017) basert på feiloppfatningen "hos det store flertallet bidrar medisiner til symptomlette, funksjonsbedring og høyere selvrapportert livskvalitet.".
Psykiatere tror på det og nesten alle pasienter med diagnose psykose blir medisinert med psykotrope legemidler f. eks. 97,3% i Finland (8). Open Dialogue medisinerer 54,6% på et eller annet tidsrom og uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling halveres (8).Medisinfri behandling f. eks. Basal eksponeringsterapi BET (Number Needed to Treat NNT 1,9), Dialogue Therapy (Haram et al. 2018) (9) (NNT < 1,5) for GAF og Open Dialogue med mer enn halvparten medisinfri dvs. psyko-sosial behandling har bedre effekter enn antipsykotika (AP).
.Pasienter ønsker medisinfri behandling:
McHugh et al. 2013 konkluderer: Aggregation of patient preferences across diverse settings yielded a significant 3-fold preference for psychological treatment.
«Pasientene og personalet har ulikt syn på om medisiner er nødvendig. Et av stridstemaene mellom pasientene og de ansatte er om medisiner er en nødvendig del av behandlingen. Som regel mener personalet at en pasient må bruke nevroleptika, mens pasienten selv ikke ønsker det.» (Erfaringskompetanse.no 2012:3. Tvang i psykisk helsevern. Ansatte og misfornøyde brukeres ulike oppfatninger).
Medikamentfri psykiatrisk behandling – hva mener pasientene? konkluderer: 52 av 100 pasienter innlagt i psykiatrisk institusjon ville ha ønsket et medikamentfritt behandlingstilbud dersom det fantes. Andelen som ville ha ønsket et medikamentfritt behandlingstilbud, var høyest blant pasienter innlagt etter tvungen hjemmel og blant pasienter som opplevde dårlig effekt av psykofarmaka.
Innledningen
til rapporten Legemiddelfri
behandling - mitt liv, mitt valg! fra desember 2020. og
beskriver recovery satt som mål i Opptrappingsplanen
og retningslinjene:
«(L)egemiddelfrie
tilbudene har møtt pasienter på et behov som oppleves som viktig,
og som bidrar til større mestring, opplevelse av deltagelse i eget
liv og empowerment. For de som har vært inkludert i tilbudene og
selv har valgt tilbudene, har disse langt på vei svart til
forventningene om å kunne velge bistand som støtter en
hovedstrategi uten bruk av legemidler...»
«Brukerne påpeker at de trenger omsorg og aktiviteter fremfor medisiner.» («BRUKER SPØR BRUKER» Delrapport I til sluttrapport for Prosjekt Kvalitetsforbedring gjennom brukererfaring).
Ødegaard et al. 2020: "It means so much for me to have a choice"
Anne Blindheim: "Savner samtalene om medikamenter eller ikke i behandling" brukerundersøkelse av brukere og pårørende (både med og uten medisiner), om blant annet opplevelser med psykisk helsevern, informasjon, mulighet til å velge, forhold til medisiner mm. SLUTTRAPPORT FOR BRUKERUNDERSØKELSE Prosjekt for medikamentfrie behandlingsforløp for psykose 2020. Nesten alle (pasienter) kan fortelle om dårlige erfaringer med psykisk helsevern fra tidligere. En god del melder om vonde hendelser eller vanskelige møter i nyere tid, da som regel i forbindelse med tvangsinnleggelser, men også om en usikkerhet rundt rettigheter og hva som kan utløse tvang i forskjellige former.
Selv om pasientene ønsker medisinfri behandling blir dem utsatt for tvang. «En av de mest fremtreende forskjellene mellom pasienter og personalet er synet på bruk av tvang. Vi finner gjennomgående at personalet undervurderer hvor belastende og krenkende det kan være å bli utsatt for tvang, og at de kan undervurdere skadevirkningene tvang gir. (Som dag og natt? Om forskjellen i forståelse mellom misfornøyde brukere og ansatte. AFI-notat 9/2011)
I Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) kapittel 8.4.6 var «Departementet (...) av den oppfatning at et strengt faglig forsvarlighetskriterium, ... og et krav om «stor sannsynlighet» for at tvangsbehandlingen ville ha en positiv effekt, ville sikre mot overtredelse av EMK artikkel 3» (forbud mot tortur).
Sivilombudsmannen har 21.1.2019 (2017/3156) uttalt at tvangsmedisinering er ulovlig, da «stor sannsynlighet (som) kan føre til helbredelse eller vesentlig bedring i pasientens tilstand» ikke oppnåes.
Nasjonal strategi for å redusere tvang pekte i 2012 på medisinfri behandling som en mulighet. Men strategien feilet: «I lys av at man så langt ikke ser en nedgang i bruk av tvang, anbefaler direktoratet at det parallelt iverksettes en revisjon av psykisk helsevernloven.» Der skulle CRPD og styrkede menneskerettighetene tas hensyn til.
Selv om reduksjon av tvang er mulig hvis vilje er til stede gikk tvangsinnleggelsene opp med 50% i tidsrommet 2000 til 2020. En av de pinligste bidrag av Npf er «Psykiatriens skandaløs menneskeretts- kunnskaps- og pasientfiendtlige høringsinnspill mot lovpålagt tvangsbegrensning» som polemiserer mot lovpålagt reduksjon av tvang.
Problemet settes på spissen i tvangsmedisinering av non-responders. Nyttingnes skriver i «Loven om begrensning av tvang har et hovedproblem»: non-respondere bør neppe presses eller tvinges til antipsykotisk behandling (10). Ifølge en rapport fra SINTEF mottok opp mot 96 prosent av pasienter under tvungent psykisk helsevern medikamentbehandling (Bjerkan og Bjørngaard 2011). MANGE ER UTEN POSITIV VIRKNING, dvs. 91% av medisinerte er uten nytte av antipsykotika når det gjelder god symptomreduksjon.
Mange pasienter klager mot tvangsmedisinering. Lauveng et al. 2021 finner i «Bruk av tvang i psykisk helsevern» (1) at 70% av pasientene opplever «skam, mindreverdighetsfølelse og krenkelse» og 57% «mareritt, søvnvansker og vonde minner tilknyttet tvangsutøvelsen»
FN Komiteen om rettighetene til menneske med nedsett funksjonsevne CRPD-komiteen har inntatt et tolkningsstandpunkt om at tvangsbehandling som er rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne, utgjør en krenkelse av forbudet mot tortur og umenneskelig behandling, Generell kommentar nr. 1, 2014, CRPD/C/GC/1, avsnitt 42. Medisinfri behandling er nødvendig for å oppnå torturfrihet.
Likestillings- og diskrimineringsombudets RAPPORT Inkorporering av CRPD (FN konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne) anbefaler å sikre rett til frivillige medisinfrie behandlingstibud.
FNs spesialrapportør for retten til helse har 2017 kalt for at «Verden trenger en «revolusjon» innen psykisk helse omsorg".(11) "Det er nå utvetydige bevis på feilene til en system som er for sterkt avhengig av den biomedisinske modellen for psykiske helsetjenester, inkludert frontlinjen og overdreven bruk av psykotrope medisiner, og likevel vedvarer disse modellene." Dette forslaget er imidlertid svært kontroversielt for klinikere.
Verdens helseorganisasjon (WHO) fulgte opp 2021: «Ny WHOs veiledning søker å få slutt på menneskerettighetsbrudd i psykisk helsevern».(12) "Denne omfattende nye veiledningen gir en sterke argumenter for en mye raskere overgang fra psykisk helsetjeneste som bruker tvang og nesten utelukkende fokuserer på bruk av medikamenter for å håndtere symptomer på psykiske lidelser til en mer helhetlig tilnærming som tar hensyn til den enkeltes spesifikke omstendigheter og ønsker og tilbyr en forskjellige tilnærminger for behandling og støtte".
Dette er svært kontroversielt blant klinikere; imidlertid har FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) støttet WHO forslag (13) med en retningslinje for å reformere lovgivningen for å avslutte menneskerettighetsbrudd og øke tilgangen til psykisk helsehjelp av høy kvalitet. En realistisk vei for å implementere.
For å realisere at det det psyko-sosiale perspektiv blir ivaretatt i psykiatrisk praksis trengs et paradigmeskifte for å få medisineringen til et hensiktsmessig nivå (14).
Rindal, 31.5.2024
Walter Keim
Netizen:
http://walter.keim.googlepages.com
PS: ‘Psychology Is’ Podcast: Psykiatrien er vitskapleg tom, med Dr. David Cohen
Referanser:
Arnhild Lauveng, Anders Skuterud. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse august, 2021. Bruk av tvang innen psykisk helse. https://erfaringskompetanse.no/wp-content/uploads/2021/10/Tvangsrapporten_2021.pdf
Svar til Goff et al. 2017: Do randomized controlled trials strongly support the efficacy of antipsychotics for the acute treatment of psychosis and prevention of relapse? (Goff et al. 2017 brukes bl. a. av Lars Lien formann i Norsk psykiatrisk forening)
Svar til Yeisen et al 2019: Psykiaternes realitetsfornektelse og feil forståelse av forskning er til hinder for nødvendige radikale helsefremmede forandringer
Bjørnstad, J. et al. 2017. Antipsychotic treatment: experiences of fully recovered service users. Journal of Mental Health Volume 26, 2017 - Issue 3. https://doi.org/10.1080/09638237.2017.1294735
Leucht S, Leucht C, Huhn M, Chaimani A, Mavridis D, Helfer B, Samara M, Rabaioli M, Bächer S, Cipriani A, Geddes JR, Salanti G, Davis JM. Sixty Years of Placebo-Controlled Antipsychotic Drug Trials in Acute Schizophrenia: Systematic Review, Bayesian Meta-Analysis, and Meta-Regression of Efficacy Predictors. Am J Psychiatry. 2017 Oct 1;174(10):927-942. doi: 10.1176/appi.ajp.2017.16121358. Epub 2017 May 25. PMID: 28541090.
Schlier B., et al. 2023. Time-dependent effect of antipsychotic discontinuation and dose reduction on social functioning and subjective quality of life–a multilevel meta-analysis. EeClinicMedicine Volume 65, 102291, November 2023. DOI: https://doi.org/10.1016/j.eclinm.2023.102291
Kunwald, E. O., Busch, J. R., Kruckow, L, Jacobsen, C., Lynnerup, N. & Banner, J. (2019). SURVIVE lad de døde gavne de levende. Et obduktionsbaseret studie af årsagerne til tidlig død blandt personer med psykisk sygdom. København: Retsmedicinsk Institut. Tilgængelig på: https://www.ft.dk/samling/20201/almdel/SUU/bilag/328/2360412.pdf
Bergström T, Seikkula J, Alakare B, Mäki P, Köngäs-Saviaro P, Taskila JJ, Tolvanen A, Aaltonen J. The family-oriented open dialogue approach in the treatment of first-episode psychosis: Nineteen-year outcomes. Psychiatry Res. 2018 Dec;270:168-175. doi: 10.1016/j.psychres.2018.09.039. Epub 2018 Sep 18. PMID: 30253321
Annbjørg Haram , Egil Jonsbu , Roar Fosse , Finn Skårderud & Torstein Hole (2018) Psychotherapy in schizophrenia: a retrospective controlled study, Psychosis, 10:2, 110-121, DOI: 10.1080/17522439.2018.1460392
Olav Nyttingnes. Loven om begrensning av tvang har et hovedproblem. Dagens Medisin 05. desember 2019 https://www.dagensmedisin.no/debatt-og-kronikk/loven-om-begrensning-av-tvang-har-et-hovedproblem/189342
The United Nations Special Rapporteur on the right to health, Dainius Puras “World needs “revolution” in mental health care – UN rights expert” online publication 06 June 2017. https://www.ohchr.org/en/press-releases/2017/06/world-needs-revolution-mental-health-care-un-rights-expert?LangID=E
WHO “New WHO guidance seeks to put an end to human rights violations in mental health care” online publication 10 June 2021. https://www.who.int/news/item/10-06-2021-new-who-guidance-seeks-to-put-an-end-to-human-rights-violations-in-mental-health-care
WHO-OHCHR launch new guidance to improve laws addressing human rights abuses in mental health care. 9 October 2023. https://www.who.int/news/item/09-10-2023-who-ohchr-launch-new-guidance-to-improve-laws-addressing-human-rights-abuses-in-mental-health-care
Keim, Walter. Paradigm Shift to Promote a Revolution of Treatment of Schizophrenia to Achieve Recovery. Medical Research Archives, [S.l.], v. 11, n. 12, dec. 2023. ISSN 2375-1924. Available at: https://doi.org/10.18103/mra.v11i12.4866
-- -- Walter Keim Netizen: http://walter.keim.googlepages.com KEIM, Walter. Paradigm Shift to Promote a Revolution of Treatment of Schizophrenia to Achieve Recovery. Medical Research Archives https://esmed.org/MRA/mra/article/view/4866 Case Keim Against Germany: No Right to Information Law in Bavaria: https://t.co/krZaa1Jyok http://wkeim.bplaced.net/files/enforce_access_to_information.html Paradigm shift: Can Open dialogue achieve multiplied recovery rate, reduce schizophrenia per year and halve disability allowance/sickness? http://wkeim.bplaced.net/files/recovery-en.html Urgent Appeal to Norway by UN Working Group on Arbitrary Detention: ‘Discontinue forced treatment/hospitalization immediately’ https://spcommreports.ohchr.org/TMResultsBase/DownLoadPublicCommunicationFile?gId=22955 Call to Abolish Forced Psychiatry in Europe: http://wkeim.bplaced.net/files/stop-torture-europe.html
