Utkast:
The United Nations Special Rapporteur on the right to health Mr. Pūras has called for «World needs “revolution” in mental health care». “There is now unequivocal evidence of the failures of a system that relies too heavily on the biomedical model of mental health services, including the front-line and excessive use of psychotropic medicines, and yet these models persist”
FN Komiteen om rettighetene til menneske med nedsatt funksjonsevne (CRPD-komiteen) har inntatt et tolkningsstandpunkt om at tvangsbehandling som er rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne, utgjør en krenkelse av forbudet mot tortur og umenneskelig behandling, Generell kommentar nr. 1, 2014, CRPD/C/GC/1, avsnitt 42 (5)
Til Helsedirektoratet sendes gjennom Leif Erik Rønneberg Hauge, Rådgiver/psykiater, Divisjon psykisk helsevern, Helse Bergen HF, Samvalgssentretet Kopi: Erik Johnsen, Brukerrop – Helsedirektoratets brukerråd for rus og psykisk helse, Helsedirektoratets brukerråd. Npf, NORMENT, pasientorganisasjoner
Sammenfatning: Det refereres til samvalgsverktøy psykose revidert 22.01.2025 på basis av avpublisering av retningslinjer for psykosebehandling fra 2013 men «Nye retningslinjer for å behandle psykose med legemidler» publisert 14.1.25 er underslått. Der nevnes samvalg med teksten «Samvalg, fokus på pasientens preferanser og medvirkning er forankret i pasient- og brukerrettighetsloven og FNs konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)» som vil inkorporeres i menneskerettsloven.
Jeg følger herved opp Samvalgssentret anbefaling 14.2.25 å henvender meg til Helsedirektoratet.
Ifølge Helsedirektoratet: «Kvalitetsløft: Fjern feilinformasjon for å gjøre samvalgverktøy nyttig og samtykke gyldig» 11.11.2019 er det nå nødvendig med «oppdatering eller revisjon av relevante anbefalinger» dersom det kommer ny relevant kunnskap. Dermed kunne trosbasert overmedisinering vike til fordel for evidensbasert medisinering [5]. Dette ble fulgt opp i 5 år med mange henvendelser uten at det nyttet.
Behandlernes kunnskapsresistente vrangforestilling at antipsykotika fører med «stor sannsynlighet (...) til helbredelse eller vesentlig bedring» er solid dokumenter med 3768 tvangsmedisineringsvedtak i 2022. At mange pasienter ikke deler helsepersonells vrangforstilling dokumenteres med 1800 klager. Derfor er det feil å underslå at pasientene har rett til å bestemme jr. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-1 bestemmer. Førstegangsbehandling med antipsykotika og vedlikeholdsbehandling er med men effektene av akuttbehandling er underslått, dvs. 23 % av pasientene opplever god symptomlette, 14% placeboeffekt må fratrekkes som gir nytte for 9% av pasientene. jr. Leucht et al. 2017 som er med i referansene. Dette hadde helsepersonell veldig godt av å bli opplyst om.
I Selvdeklareringsskjemaet er Kvalifiseringskrav B4 krenket og Godkjenningskrav C1, C2, C3 «Helt enig» feilbedømt. I «Om verktøyet» A8 blir Nye anbefalinger for legemiddelbehandling av psykoser – legemiddelbehandling underslått som nevner CRPD og WHO 2023 mhGAP guideline med oppdaterte nye anbefalinger av psykososial behandling som fraviker den utdaterte informasjon i samvalgsverktøyet.
At helsedirektoratet bestemte 2021 at Helseforetakene er selv ansvarlig å godkjennne samvalgsverktøy ble en kvalitetsfiasko. Derfor klages til Helsedirektoratet.
For å følge kvalitetskravene må igjen henvisninger til kildene (studiene) oppgies. Dette er ikke med i den publiserte versjonen på Internett.
Viktigst synes å tilføye og å korrigere (se kvalitetskravet «Samvalgsverktøyet skal ha en nøyaktig beskrivelse av hvilken helsetilstand eller problemstilling verktøyet gjelder for»):
akutt medisinering (Leucht et al. 2017) som er med i referanselisten var også oppført under «Virkningen av medisiner ved første gangs psykose» men ikke nevnt at for god akutt symptomreduksjon er for 9% av pasientene farmasøytisk nytte og 14% placeboeffekt. (Selvdeklarering B4, C1 og C2 krenket)
«Virkning av vedlikeholdsbehandling» er for et år. Men det må suppleres at effekten er tidsavhengig se Leucht et al. 2012 Figure 7 og er borte etter ca. 3 år. Det bekreftes av Ceraso, Leucht et al. 2020 Fig 10 at effekten er tidsavhengig og Schlier et al. 2023 [2] fant at etter 2 år er det ingen fordel lenger. (Selvdeklarering B4, C1 og C2 krenket)
I Bjornestad, Larsen et al. 2017 innrømmer 10 ledende psykiatere at evidens for vedlikeholdsmedisinering mangler: «Due to the lacking long-term evidence base (Sohler et al. 2015)...»
Retningslinjene omhandler hovedsaklig legemidler, men ordlegger seg slik: «Antipsykotika bør tilbys som en del av behandlingen sammen med psykososial tilnærming og andre psykososiale behandlingstiltak... For pasienter som ikke ønsker å bruke antipsykotika, tilbys andre behandlingstiltak.» I referansene er NICE og WHO 2023 Mental Health Gap Action Programme (mhGAP) guideline om psykososial behandling med Bighelli et al. 2018, Bighelliet al. 2021 som referanser
Dermed tilsier bl. a. kravene om «balansert framstilling» (C1) og «basert på en anerkjent, systematisk og veldokumentert metode» (C2) i selvdeklarering at psykososial behandling tas hensyn til som anbefaling.
Samvalg (engelsk decision making) underslår lovhjemmel for selvbestemmelse, forskningsresultater for akutt behandling med antipsykotika, nye retningslinjer for legemiddel med henvisning til CRPD og ny oppdatert styrket evidens for psykososial behandling.
Dette støtter opp å forlate trosbasert overmedisinering av for mange i for lang tid for å gjøre samtykke ugyldig.
Tekst i samvalsverktøy
Dette verktøyet er laget for deg som har en psykoselidelse.
Forslag til forandring:
Dette verktøyet er laget for deg som er diagnostisert med psykoselidelse
Begrunnelse: Folk er mer enn en psykose
Tekst i samvalsverktøy
Virkningen av medisiner ved første gangs psykose
Det finnes ikke nok forskning til å si sikkert om medisiner har bedre effekt enn placebo (narrepille) ved første gangs psykose (2, 4). Vi vet at 80 av 100 pasienter som starter på antipsykotika har noe symptomreduksjon, men vi kan ikke si sikkert at det skyldes medisinen (5, 6)
Forslag til forandring:
Her må referanse akutt behandling tilføyes (Leucht et al. 2017):
Det finnes ikke nok forskning til å si sikkert om medisiner har bedre effekt enn placebo (narrepille) ved akutt psykose, men forskningen sier at 9% av pasientene har nytte god symptomreduksjon og 14% har god symptomreduksjon av placebo (narrepiller).. For minimal symptomreduksjon er det 21% nytte og 30% placebo.
Bemerkning: Nytteverdiene er grunnlag for Number Needed to Treat (NNT) som er veldig anskuelig. Psykiaterne adderer nytte og placebo og gir inntrykk at det er effekten/virkningen av antipsykotika dvs. 23% for god symptomlette og 51% for minimal symptomlette effekt. Men det er en allmenn akseptert svindel spesielt når det brukes i kontekst av tvangsmedisinering der placeboeffekten kan gå over til nocebo.
Tekst i samvalsverktøy:
Nye psykoseepisoder:
I
løpet av ett år opplever
26 av 100 personer med
vedlikeholdsbehandling å få en ny psykoseepisode
64 av 100
personer som har sluttet med medisiner å få en ny psykoseepiside.
Det skal suppleres med:
Men det må suppleres at effekten er tidsavhengig se Leucht et al. 2012 Figure 7 og er borte etter ca. 3 år. Det bekreftes av Ceraso, ... Leucht et al. 2020, Cochrane Database Syst Rev [1] forsvinner ifølge Fig, 10 etter flere år. Det er en oppdatering av Leucht et al. 2012 der denne effekten tidsavhengig og Schlier et al. 2023 [2] fant at etter 2 år er det ingen fordel lenger, dvs. vedlikeholdsbehandling og seponering har like god sosial fungering som resultat.
Begrunnelse: Allerede Leucht et al. 2012 har kommet fram til “(N)othing is known about the very long effects of antipsychotics compared to placebo...Future studies should focus on the long-term outcomes of social inclusion and the long term mortality”.
I Bjornestad, Larsen et al. 2017 innrømmer en dusin norske ledende psykiatere at evidens for vedlikeholdsmedisinering mangler: «Due to the lacking long-term evidence base (Sohler et al. 2015).
«Falsifisering av psykiatriens myter tvinger frem et paradigmeskifte og en revolusjon i behandling» ble sett det i kontekst av at nesten alle medisineries og at 86% av ansatte tror at langvarig medisinering som nyttig ifølge Lauveng et al. 2021 som er en trosbasert praksis som var vanlig.
Å gå over fra nytte+placebo til ren nytteeffekt og placebo er fordelaktig for å realitetsorientere behandlere. Placebo effekten har noe med pasientenes evne å påvirke egen egen tilfriskning. Når de Beer et al. 2024 [3] undersøker grunnen hvorfor effektene av antipsykotika varierer finner dem at psykiaternes relasjon til pasientene forklarer 9,1% av symptom alvorlighetsgrad og 10% av daglig fungering, dvs. samme størrelsesorden som nytte av antipsykotika. Det er også i mange år godt dokumentert at relasjonen er avgjørende for psykososial terapi.
Tekst i samvalsverktøy::
«Du har rett til å medvirke i valg om egen behandling»
Suppleres med selvbestemmelsesretten:
Etter pasient- og brukerrettighetsloven § 4-1 bestemmer til syvende og sist pasienten: «Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, ... For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon».
Begrunnelse: På gruppenivå er pasientene mere opplyst om årsak til psykose, diagnosering og fornuftig medisinering. Spesielt når det gjelder medisinering kunne psykiatere lære av pasientene.
Rindal,
...2.25
Walter
Keim
Netizen: http://walter.keim.googlepages.com
Psykiatrisk praksis bygger på at neste alle med diagnose psykose medisineres basert på myten "hos det store flertallet bidrar medisiner til symptomlette, funksjonsbedring og høyere selvrapportert livskvalitet." «Antipsykotiske midler ... førte til en revolusjon i behandlingen» (Legetidsskrift, 12.05.2017) med feiloppfatninger om langtidsmedisinering, akutt- og vedlikeholdsmedisinering, at medisinfri behandling er uetisk og ignorering av menneskerettigheter.
Innspill til neste oppdatering av samvalg psykose som er 1.7.24.
Sammenfatning:
Psykiatere tror på at langtidsmedisinering er nyttig Lauveng et al. 2021, selv om det ikke finnes evidens for det (Sohler et al. 2015)
Akutt symptomreduksjons effekt er liten (Leucht et al. 2017), usikker (FHI 2019) og ikke godt dokumentert
Vedlikeholdsmedisinering er usikker, ikke godt dokumentert pga. mulig abstinens, bare korttidsvirkende (1) og fraværende etter 2 år (Schlier et al. 2023) [2]
9% usikker nytteeffekt og at 94% (kilder) opplever bivirkninger fører til at «opp til 93%» slutter med nevroleptika. Bare tvang kan oppnå at nesten alle med diagnose psykose medisinernes
Tilfriskning (recovery) som loven krever gikk ned: «17,7 % i studier mellom 1941 og 1955, 16,9 % i 1956–1975, 9,9 % i 1976–1995 og 6,0 % i studier etter 1996» ifølge (Jaaskelainen et al. 2013)
Psykiaterne har en kunnskapsresistent vrangforestilling at antipsykotika fører med «stor sannsynlighet (...) til helbredelse eller vesentlig bedring» da
Ulovlig tvangsmedisinering forsetter (Veronica Fjeld 2021) pga. svikt i tilsyn og fravær av domstolprøving (Skjerlie 2020); uverdig for et sivilisert rettssamfunn
Plikten til å forebygge tortur krever slutt av ulovlig tvangsmedisinering
Psykiatriske pasienter lever 20 år kortere (Lars Lien, Tidsskrift for Den norske legeforening 2014)
Medisinfri behandling ønsket av pasientene har etterhvert mange studier, effekten er stor og stadig bedre dokumentert (3, 4)
Menneskerettigheter setter krav til høy faglig standard, reduksjon av tvang og avskaffelse av tvangsmedisinering.
Ifølge FN rapporteur for rett til helse trenger psykiatrien en revolusjon for å unngå eksessiv overmedisinering. WHO og FNs høykommissær for menneskerettigheter foreslår lovendringer som betyr et paradigmeskifte og revolusjon
Referanser []:
Ceraso, ... Leucht et al. Maintenance treatment with antipsychotic drugs for schizophrenia, Cochrane Database Syst Rev . 2020 Aug 11;8(8):CD008016. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32840872/
Schlier B., et al. 2023. Time-dependent effect of antipsychotic discontinuation and dose reduction on social functioning and subjective quality of life–a multilevel meta-analysis. EeClinicMedicine Volume 65, 102291, November 2023. DOI: https://doi.org/10.1016/j.eclinm.2023.102291
Franciska de Beer, Sanne Koops, Robert A. Schoevers et al. Psychiatrists effect on symptom severity during pharmacotherapy for first episode psychosis patients, 15 March 2024, PREPRINT (Version 1) available at Research Square [https://doi.org/10.21203/rs.3.rs-3970324/v1]
Bighelli I, Huhn M, ... Leucht S. Response rates in patients with schizophrenia and positive symptoms receiving cognitive behavioural therapy: a systematic review and single-group meta-analysis. BMC Psychiatry. 2018 Dec 4;18(1):380. doi: 10.1186/s12888-018-1964-8. PMID: 30514268; PMCID: PMC6280425.
Paradigm Shift to Promote a Revolution of Treatment of Schizophrenia to Achieve Recovery. Keim, Walter. Medical Research Archives https://doi.org/10.18103/mra.v11i12.4866
