Utdypning klage til likestillings- og diskrimineringsombud

Enhver har ogs� rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rettigheten er det ikke alltid like lett � unne hverandre.
Det enkleste er � forby det vi ikke liker. H.M. Kongens nytt�rstale 2008

Walter Keim
Torshaugv. 2 C
7020 Trondheim, den 14.8.2009

Likestillings- og diskrimineringsombud
Postboks 8048 Dep,
0031 Oslo
Deres ref,; 09/1439-2-EMA

Konkrete omstendigheter diskriminering i HiST

Jeg viser til Likestillings- og diskrimineringsombudets brev datert 3.7.09, der konkrete omstendigheter etterlyses for � kunne ta kontakt med H�gskolen i S�r-Tr�ndelag (HiST).

Utgangspunktet er ordlyden i diskrimineringsloven � 1 � "hindre diskriminering p� grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse ... og livssyn". I det f�lgene refereres vedleggene i brevet 25.6.09.

Min nasjonal opprinnelse er tysk og jeg er fremdeles tysk statsborger. Kulturelt sett er jeg oppvokst blant "tyske opposisjonelle" (Tyskland er i motsetning til Skandinavia et innhomogent samfunn) som ikke har tiet under diktaturet f�r 1945 (note 1 vedlegg 1) og mitt livssyn er derfor (vedlegg 10) at ytringsfrihet, retten � sp�rre og retten � f� svar (f. eks. offentlighetslov) er viktig og sentral i mitt menneskesyn.

Den ledende arbeidsrettsl�rde i Norge skriver om ytringsfrihet ”I praksis synes imidlertid den �red�vende taushet � v�re kanskje det mest karakteristiske n�r det gjelder arbeidstakeres uttalelser" (Henning Jakhelln: "Ytringsfrihet i arbeidsforhold"). Denne taushet har jeg "h�rt" i lang tid (vedlegg A) og den kolliderer med ledelsens �nske � opprettholde tilstanden (vedlegg 1), dvs. f. eks. regel at ansatte ikke diskuterer forbedringspotensial ledelsessp�rsm�l.

Svaret 24.6.09 (vedlegg 1) p� krav om tilbaketrekking subsidi�rt erstatning (vedlegg 7) illustrer kulturkonflikten: Bare p�stander ingen konkret faktisk grunnlag i handlinger. Ingen bevis som tar hensyn at ytringsfriheten er et menneskerett som skal ved motstrid g� foran bestemmelser i annen lovgivning. � "ha meninger" tillates men sp�rsm�l om retten � ytre dem forties samt at formen er del av ytringsfriheten. Konfrontert med bevisbyrden og bevistilbud synes p�stander om "skade p� personer" n� frafalt. Dermed svekkes begrensning av ytringsfriheter ytterlige. � ikke begrunne innskrenkninger av ytringsfriheten konkret er ogs� i strid med den Europeiske menneskerettskonvensjonen da det skaper un�dvendig frykt for sanksjoner (vedlegg G). Den utilstrekkelig begrunnelse st�r i sterk kontrast til voldsomme utfall om "[noen ansatte har bedt om at dekanen] forbyr Keims aktivitet" og "Vi vil ikke ha deg her som ansatt" og ytterlige dokumenterer og konkretiserer omstendigheten ulovlig gjengjeldelse og tilrettevisning.

Omfanget av ytringene skyldes at det er tilsynet utenom HiST som m� til (Kunnskapsdepartementet, Arbeidstilsynet, Riksrevisjon, Sivilombudsmann, NTL og pressen: vedlegg 13) da styrets tilsyn sviktet og fors�ket � ta det opp i HiST nyttet ikke.

Leder for likestillingsutvalget i HiST trakk seg fra vervet pga. manglende tidsressurs til � utf�re jobben. Departementet henviser i Etatstyringsm�te at HiSTs m�l er 50% kvinnelige professorer: Hvordan skal det oppn�es n�r likestilling er s� nedprioritert?

27.11.08 vedtok HiST styret "HS-V-056/2008 "Etikk i forvaltningen - Varslingsrutiner ved H�gskolen i S�r-Tr�ndelag (vedlegg F). Men HiST nevner ikke ytringsfrihet der, som f. eks. NTNU, Trondheim kommune, UiO, arbeidstilsynets anbefalinger (11.12.2006) og FADs retningslinjer (12.10.2007). I etatstyringsm�te 25.5.09 mellom HiST og KD (vedlegg D) minner Kunnskapsdepartementet om at "arbeidet med etiske retningslinjer m� konkretiseres og tidfestes (Punkt 3.3 av Etiske retningslinjer for statstjenesten 7.9.05 inneholder den grunnlovsfestete ytringsfrihet). "Departementet forutsetter (ogs�) � bli orientert om de tiltak h�gskolen setter i verk ang�ende for � oppfylle (de 6) p�leggene" fra arbeidstilsynet.

ADM2003 fors�kte � tilpasse administrasjonen til den nye avdelingsstrukturen som ble laget av omorganisering ORG2002 som ikke tilpasset administrasjonen. H�gskoleavisa nr. 02/2005 skriver om sterk misn�ye med personalpolitikken: "brutt av Hovedavtalen, loven, reglement og forskrifter samt inng�tte avtaler" ang�ende omorganiseringen Adm2003 (vedlegg E). Problemet er dysset ned med at ledelsen nektet � motta brvet og krevde "dempet tone". Jeg spurte min fagforening hva dem hadde f�tt igjen for � omskreve brevet. Svaret var at arbeidsgiveren har styringsrett. Mitt svar var at jeg i arbeidsrett har l�rt at styringsretten gir anledning til � styre innefor lovverket og at � si ifra dekkes av ytringsfriheten.

I Adressa sto 27.1.07: "HiST styres som en bananrepublik" (vedlegg C). Rektor Torunn Klemp utelukket ikke at hun s�ker p� rektorstilling neste �r. Hun referer til at ingen har klaget og det er dekanene som er hennes kontaktflate. Hvorfor gj�r medlemmene i kvalitetsutvalget (dekaner har flertall) s� lite? Jeg var dypt sjokkert at dekanenes taushet ga dette falske inntrykket og og skrev i Universitetsavisa: G�r HiST mot enevelde? (vedlegg B).

I Etatstyringsm�te 25.5.09 mellom HiST og KD (vedlegg D) minner Kunnskapsdepartementet i punkt VI om at "arbeidet med etiske retningslinjer m� konkretiseres og tidfestes" (Punkt 3.3 av FADs Etiske retningslinjer for statstjenesten inneholder den grunnlovsfestete ytringsfrihet). Videre st�r der: "Departementet forutsetter � bli orientert om de tiltak h�gskolen setter i verk ang�ende for � oppfylle (de 6) p�leggene" Arbeidstilsynet ga.

I m�te 9.12.08 fikk jeg reprimande for � skrive for mye om � 100 grunnlov (dvs. ytringsfrihet). Kritikk av � styre etter studentenes misoppfatninger av frister og kritikk av utilstrekkelig st�ttet n�r det gjelder publiseringssystemet ACESS var u�nsket.

Etiske regler med ytringsfrihet og respekt av ytringsfrihet i praksis er en forutsetning for at arbeidstilsynets 6 p�legg med styrking av medvirkningsmuligheter blir virksom i praksis.

Mvh

Walter Keim

Svar: 19.08.09: Konkrete omstendigheter mangler fremdeles.

Vedlegg:

Vedlegg publisert p� Internett:

16.09.08: Universitetsavisa, H�gskoleavisa: Fra �red�vende taushet til praktisering av ytringsfrihet? [Internett]
21.12.06: Universitetsavisa: G�r HiST mot enevelde? (leserbrev W.Keim)
Adressa 27.1.07: "HiST styres som en bananrepublik": http://wkeim.bplaced.net/jul/adressa-070126.pdf
Etatstyringsm�te 25.5.09 mellom HiST og KD: http://wkeim.bplaced.net/jul/etatstyring-090702.pdf
H�gskoleavisa nr. 02/2005 skriver om sterk misn�ye med personalpolitikken: "brutt av Hovedavtalen, loven, reglement og forskrifter samt inng�tte avtaler" ang�ende omorganiseringen Adm2003.
18.11.08: Ytringsfrihet mangler varslingsrutinen i sak 57/2008 om etikk: HiST bommet og kom ikke p� samme niv� som NTNU (sak/dok nr. 2007/4502-28)
St.meld. nr. 26 (2003-2004): 2.1.3 Grunnlaget for regulering av ytringsfriheten: "Frykten for � bli rammet av sanksjoner kan gj�re at folk ikke ytrer seg, selv om ytringene ikke er ulovlige. Det gjelder s�rlig dersom ytringsfrihetens grenser er uklare. Det m� ogs� legges vekt p� at ikke alle makter � ikle sine ytringer en �spiselig� form. Dette er blant de forhold som taler for en vid toleranse b�de for avvikende standpunkter og den formen de gis. Det m� – som Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har uttalt i en rekke saker – v�re rom for ytringer som b�de sjokkerer, forn�rmer og forstyrrer (�shock, offend or disturb�)"

PS: Jeg legger ved en versjon av klagen datert 25.6.09 med stavekontroll

[Tilrettevisning] [Varsling] [Ytringsfrihet] [�ya helsehus] [Sammensl�ing HiST/NTNU] [Styring og ledelse] [Hva brukes �kt makt til i HiST?] [ADM2003] [Kvalitetsutvalg] [Innsynssak] [Regnskap underkjent] [L�rere fikk fri igjen fra � rette eksamen i juleh�ytiden:] [Informasjon til ansatte] [sak for HiST styre] [Rettighetsbelagt materiale] [Randsoneorganisasjoner]