Stortinget «slår fast at
tortur og umenneskelig behandling er absolutt forbudt, og at dette
forbudet aldri kan fravikes...vi (er) forpliktet til å forby,
forebygge og straffeforfølge all bruk av tortur...»
Innst.
325 S (2019-2020)
FN Special Rapporteur on Torture bannlyste 4 mars 2013 tvangsbehandling
New WHO guidance seeks to put an end to human rights violations in mental health care, Verdens helseorganisasjon WHO 10. juni 2021
Til pasientorganisasjoner, menneskerettsorganisasjoner, kopi: NIM, FN samband, Politidirektoratet, LDO, 26.1.23
FN Konvensjonen om rettighetene til menneske med nedsett funksjonsevne (CRPD) krever i art. 15 torturfrihet. Torturfrihet ville gjøre slutt med akilleshælen av tvang dvs. ulovlig tvangsmedisinering. Her er det en svikt i alle ledd: Psykiatrisk praksis, Norsk psykiatrisk forening, pressen, Helsedirektoratet, Politidirektoratet, tidsskriftet.no og flere med Stortinget som har overordnet ansvar. Både FN samband, Norges institutt for menneskerettigheter nekter å slutte å underslå CRPD komiteens tilbakemeldinger.
EMD Herczegfalvy mot Østerrike, 31. august 1992 uttalte at sinnslidendes underlegenhet og makteløshet gir grunn til særlig årvåkenhet for å kontrollere om den medisinske behandlingen er i samsvar med art. 3 og slo fast at EMD art. 5 og 10 ble krenket.
Stortingsmelding St.meld. nr. 21 (1999-2000) Menneskeverd i sentrum er en handlingsplan om menneskerettigheter som tar utgangspunkt i «Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 3 slår fast at ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Forbudet i artikkel 3 har stor betydning i en menneskerettslig vurdering av forholdene for pasienter under tvungent psykisk helsevern. Reduksjon i bruken av tvang i psykiatrien er derfor et viktig mål for Regjeringen».
Formål med psykisk helsevernloven er gjennomføring i samsvar med menneskerettighetenen: «Det er et formål med reglene å forebygge og begrense bruk av tvang.»
Dessverre førte 20 års reduksjon av tvang ikke fram, tvangsinnleggelsene økte fra 5719 (2) til 8682 (3) i perioden 2001 til 2020, dvs. 50%. 2015 hadde Norge 150,9 tvangsinnleggelser per 100 000 mens Italia hadde 14,5 og Portugal 18,2.
Tvangsmedisinering steg fra 40 til 70 per 100 000 innbyggere fra 2017 til 2021. Det er mer enn en tredel av de tvangsinnlagte. Mer enn halvparten klager mot tvangsmedisineringsvedtak.
Pasienter ønsker medisinfri behandling. Den psykiatriske makteliten f. eks. Jan Ivar Røssberg, Tor Larsen, Wenche ten Velden Hegelstad og Randi Rosenqvist polemiserte mot 60 medisinfrie senger av 3500 totalt.
FN organer kom med bl. a. følgende innspill, der tvangsbehandling ble bannlyst av FNs torturtilsyn, Menneskerettighetskomiteen som overvåker økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) uttaler 2013 at tvangsbehandling bør forbys og FN Komiteen om rettighetene til menneske med nedsett funksjonsevne (CRPD-komiteen) har inntatt et tolkningsstandpunkt om at tvangsbehandling utgjør en krenkelse av forbudet mot tortur.
Andre stater har gjort følgende:
129 stater har ratifisert CRPD før Norge
97 stater har ratifisert den individuelle klageordningen til CRPD, bl. a. Danmark, Sverige og Finland men ikke Norge
59 stater støtter et paradigmeskifte for å realisere CRPD «Resolution on Mental Health and Human Rights 2017» men ikke Norge
Den valgfrie protokollen til FNs konvensjon mot tortur vedtatt 2002 ble ratifisert 17.06.2013 som 68. stat. Derfor ble Sivilombudsmannens forbyggingsenhet mot tortur opprettet som besøker psykiatrien
Det mislyktes å realitetsorientere FN-sambandet og NIM at Norge er den mørkeste avkrog i den siviliserte verden når det gjelder CRPD. Begge fortsetter å publisere fake-news at «Norge er blant statene i verden som i størst grad respekterer og sikrer menneskerettighetene».
FN Spesial rapporteurene for rett til helse og personer med funksjonsnedsettelse (CRPD) oppfordret Norge å slutte umiddelbart med tvang og tvangsbehandling (ref. UA Norway 1/2017). Utenriksdepartementet arkiverte oppfordringen bare og den blir ignorert av alle, f. eks. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) og pressen.
FN Komiteen om rettighetene til menneske med nedsett funksjonsevne (CRPD-komiteen) har inntatt et tolkningsstandpunkt om at tvangsbehandling som er rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne, utgjør en krenkelse av forbudet mot tortur og umenneskelig behandling, Generell kommentar nr. 1, 2014, CRPD/C/GC/1, avsnitt 42.
Begrepsavklaring: forebyggingsenhet mot tortur, artikkel 3 EMK forbud mot tortur og FN rapporteur mot tortur bruker tortur i betydning tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling. FN konvensjon artikkel 16: «Enhver konvensjonspart skal påta seg å forhindre på ethvert område under dens jurisdiksjon, andre former for grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff som ikke kvalifiserer som tortur»
Når forbud av tortur er jus cogens dvs. ufravikelig internasjonal rett er det underlig at det ignoreres.
Stortingets mål om tvangsreduksjon fra år 2000 har fått sterk støtte fra internasjonale menneskerettorganisasjoner. Tvangsfrihet fremmer pasientenes helse ifølge FN rapporteur for rett til helse, WHO, ØSK og WPA som er primært opptatt av pasienters helse. Videreføring av ulovlig tvangsmedisinering krenker statens plikt å forebygge tortur. Psykiatriens sabotasje av tvangsreduksjon i 2 årtier blir nå belønnet med underslag av menneskerettighetene. Mulig åpning for internering av ufarlige krenker også demokratiets respekt av menneskerettigheter. Er det hovedsakelig bare ofrene som er tilstrekkelig motivert for å gjøre noe med det?
Demokrati er flertallsstyret som respekterer menneskerettighetene. Er Norge på vei til et flertallsdiktaturet av de friske over folk med psykososiale funksjonsnedsettelser? Det er langt igjen til et demokrati som respekterer menneskerettigheten av folk med psykososial funksjonnedsettelse. Akt for mange tåler så inderlig vel de menneskerettsbrudd som ikke rammer dem selv. Slik svekkes demokratiet.
Hvem er det som står i veien for å realisere tvangsfrihet, et skritt til torturfrihet?
Psykiatrien saboterte formålet «å redusere og begrense» tvang i psykisk helsevernlov i 2 årtier. Antall tvangsinnleggelser økte fra 5719 til 8682 i perioden 2001 til 2020, dvs. 50%, ti ganger så høy som Italia og Portugal.
I Norge varierer antall tvangsinnleggelse fra 50 til 250 per 100 000 innbyggere (2010, 2021) dvs. er vilkårlig. Setter man lavest tvang til det «strengt nødvendige» (phvl § 4-2) er det høyeste 5 ganger for høy.
Psykiatriens skandaløs pasientfiendtlige høringsinnspill mot tvangsreduksjon dokumenterer at sabotasjen opprettholdes
Stortingets ansvar for skyhøy tvang i psykiatrien i et spenningsforhold til tortur
Helsedepartementets oppfølging av tvangslovutvalget krenker menneskerettigheter og helse
NIM oppfordres å rette på publikasjon av feilinformasjon angående torturfrihet
FN samband underslår tilbakemeldingene av FN angående folk med psykososial funksjonsnedsettelse
Tidsskrift for Den norske legeforening publiserte ikke: Internasjonale menneskerettigheter og forslag fra WHO, WPA og CRPD komite
Tidsskrift for Den norske legeforening publiserte ikke: «Hva skal vektlegges? Videreføring av nåværende praksis eller pasienters helse og internasjonale menneskerettigheter»
Bergensavisens polemikk mot tvangsreduksjon bygger på fordommer og feilinformasjon
Klage til pressens faglige utvalg (PFU) «brudd på Vær Varsom-plakaten» blir ikke behandlet: Bergensavisens polemikk mot tvangsreduksjon og feilinformasjon blir altså ikke sagt imot
Drapene av psykisk syke gikk ned siden 2011: Journalistene stigmatiserer og manipulerer
21.02.2023: Til NRK og TV2: Drap av alvorlig psykisk syke gikk ned både i et 20 års perspektiv og siden lovendringen 2017
06.04.2023: Vil pressens kampanje at psykisk syke er farlige drapspersoner føre til enda mer tvang?
Til Politidirektoratet: Kunnskapsløft og realitetsorientering om menneskerettigheter inklusive torturfrihet av helsetjenesten
Får Kjersti Toppe realisert å internere folk som ikke er farlige?
Helsedirektoratet brukte knep for å sabotere Sivilombudet uttalelse om at tvangsmedisinering er ulovlig med å feilinformere Statsforvalteren.
Helsedepartementet fortsatte å legitimere ulovlig tvangsmedisinering som svekker helsen
Stem ned justisministerens og Venstres feilinformasjon om CRPDsom står i veien for inkorporering av CRPD i norsk lov
Mandatet til «Ekspertutvalg om tvang» underslår menneskerettighet torturfrihet
Ekspertutvalg om tvang:Torturfrihet har potensial å 4 doble behandlingskapasitet
Rettssikkerhetsskandale: Domstolsprøving av tvangsmedisineringsvedtak er i praksis avskåret
Dokumentasjon av rettigheter og forskning som blir ignorert av psykiatrisk praksis
Stortingets mål om tvangsreduksjon basert på torturfrihet ikke fulgt opp 1
Sterk internasjonal støtte til Stortingets mål om tvangfrihet 2
Plikten til å forebygge tortur krenket med videreføring av ulovlig tvangsmedisinering 3
CRPD krever frihet fra tortur
Pasientenes torturopplevelser
Traumatisering
Mange tvangsutsatte er mot ufornuftig overmedisinering
Norge er en sinke i forhold til andre stater
Fyrtårn i andre land
Overlevendes reaksjoner og politikk i Tyskland
Norsk fyrtårn blir ignorert av Npf
Psykiatriens sabotasje av tvangsreduksjon belønnes med underslag av menneskerettighetene 3
Vil det åpnes for at ufarlige blir internert?
Stortingsmelding St.meld. nr. 21 (1999-2000) Menneskeverd i sentrum er en handlingsplan om menneskerettigheter som tar utgangspunkt i «Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 3 slår fast at ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Forbudet i artikkel 3 har stor betydning i en menneskerettslig vurdering av forholdene for pasienter under tvungent psykisk helsevern.»
På basis av «Handlingsplanen om menneskerettigheter» krever Opptrappingsplanen for psykisk helse Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) «Når det gjelder gjennomføring av psykisk helsevern har lovutkastet noen bestemmelser som har stor relevans i forhold til art 3 i EMK (forbud mot tortur). I phvl § 4-2 heter det at i de tilfeller der det er adgang til bruk av «restriksjoner og tvang, skal disse tiltak innskrenkes til det strengt nødvendige.»
Dessverre førte 20 års reduksjon av tvang ikke fram, tvangsinnleggelsene økte fra 5719 (2) til 8682 (3) i perioden 2001 til 2020, dvs. 50%. Danmark har mindre enn halvparten tvangsinnlagte personer og vesentlig mindre tvangsmedisinering dvs. 825 personer i 2019, det var 2009 ca. 2,2% av de innlagte. I Tyskland har forfatningsdomstolen forbudt tvangsbehandling i 1 og et halvt år. Derfor sank antall tvangsmedisinerte til 0,6% i delstat Baden-Württemberg. I Norge var det 9% tvangsmedisinerte i 2012. 2015 hadde Norge 150,9 tvangsinnleggelser per 100 000 mens Italia hadde 14,5 og Portugal 18,2. I Norge varierer antall tvangsinnleggelse fra 50 til 250 per 100 000 innbyggere dvs. er vilkårlig. Setter man lavest tvang til det «strengt nødvendige» er det høyeste 5 ganger for høy.
Regjeringen hadde i november 2021 ikke fulgt opp Stortingets anbefalinger mot tortur i fengsler og ulovlig tvangsmedisinering
Mens psykiatrisk praksis i Norge har sabotert reduksjon av tvang har det vært en dramatisk utvikling internasjonalt.
FN-konvensjonen om rettighetene til menneske med nedsett funksjonsevne (CRPD) med artikkel 15 Frihet fra tortur ble vedtatt 2006.
Norsk rett og praksis må være innenfor rammene av rettslig bindende konvensjoner for Norge. Dersom Norge ikke gjennomfører rettighetene, foreligger det et folkerettsbrudd. (NOU 2016: 17. På lik linje. Kapitel 12-7):
I
Prop.147
L (2015–2016) ble det lagt til grunn at
”Grunnloven
§ 92 fastsetter en generell plikt for staten til å
ivareta
menneskerettighetene. Staten skal respektere og sikre
menneskerettighetene slik
disse er nedfelt i Grunnloven og i
traktater som er bindende for Norge. Dette gjelder
blant annet
menneskerettighetene etter EMK og FNs konvensjon om rettighetene
til
mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Statens
myndigheter er forpliktet
både til å respektere og til å sikre
gjennomføringen av rettighetene.”
Stortingets mål om reduksjon av tvang på basis av et spenningsforhold til tortur fikk sterk støtte av internasjonale aktører med bl. a. følgende innspill, der tvangsbehandling ble bannlyst av FNs torturtilsyn, bør forbys og opphøre umiddelbart:
FN Special Rapporteur on Torture bannlyste 4 mars 2013 tvangsbehandling (4)
FN Komiteen om rettighetene til menneske med nedsett funksjonsevne (CRPD-komiteen) har inntatt et tolkningsstandpunkt om at tvangsbehandling som er rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne, utgjør en krenkelse av forbudet mot tortur og umenneskelig behandling, Generell kommentar nr. 1, 2014, CRPD/C/GC/1, avsnitt 42 (5)
Tvangsfrihet fremmer også pasientenes helse:
«Hasteoppfordring til Norge om å avbryte tvangsbehandling og tvangsinnleggelser umiddelbart» fra 3 FN grupper datert 30. januar 2017 fra bl. a. FN rapporteur for rett til helse (ref. UA Norway 1/2017 (6)
Menneskerettighetskomiteen som overvåker økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) uttaler 2013 E/C.12/NOR/CO/5 bl. a. "at bruk av tvangsmidler og tvungen bruk av inngripende og irreversible former for behandling, som nevroleptika og elektrosjokkbehandling (ECT), forbys ved lov." (7) Gjentatt 2 April 2020 i E/C.12/NOR/CO/6
«The concept of ‘medical necessity’ behind non-consensual placement and treatment falls short of scientific evidence and sound criteria. The United Nations Special Rapporteurs on the rights of persons with disabilities, Catalina Devandas-Aguilar, and on the right to health, Dainius Pûras:, 10.10.15 (8)
Verdens helseorganisasjon kom 10. juni 2021 med: "New WHO guidance seeks to put an end to human rights violations in mental health care" med bl. a. Basal eksponeringsterapi, klinikk Heidenheim som sluttet med tvangsmedisinering og Soteria Berne som forbilder (8)
Verdens psykiatriforbund (World Psychiatric Association WPA) anbefaler tvangsreduksjon med bl. a. Safewards og WHO’s QualityRights Initiative på basis av bl. a. CRPD artikkel 15 Frihet fra tortur (9)
World Health Organization & United Nations. Office of the High Commissioner for Human Rights 9 October 2023: Mental health, human rights and legislation: guidance and practice. «Coercive practices in mental health care violate the right to be protected from torture or cruel, inhumane and degrading treatment, which is a non-derogable righ»
Både FN rapporteur for rett til helse, WHO, ØSK og WPA er primært opptatt av pasienters helse.
WHO foreslag om tvangsfrie tjenester som Open dialogue, Basal eksponeringsterapi og Heidenheim klinikk. Opphør av nåværende behandling med tvangsmedisinering fremmer et paradigmeskifte fra trosbasert helseskadelige overmedisinering til kunnskapsbaserte helseskapende anbefalinger av WHO og FN. Implementering av WHOs anbefalinger kunne muligens ha potensial at 4 ganger så mange pasienter behandles.
[CRPD (Konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne) krever i § 15 «Frihet fra tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff». Ifølge Norges internasjonale forpliktelser dokumenterer alle tvangsvedtak med begrunnelse «alvorlig sinnslidelse» på basis av nasjonal lovgjvning intensjon til diskriminering som er et moment for tortur.
CRPD-komiteen, har inntatt et tolkningsstandpunkt om at tvangsbehandling som er rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne, utgjør en krenkelse av forbudet mot tortur og umenneskelig behandling, se FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, Generell kommentar nr. 1, 2014, CRPD/C/GC/1, avsnitt 42.
Mainstream psykiatri er svært negativ innstilt til CRPD (Applebaum 2019: «ignore the CRPD, reinterpret it, or amend it») og saboterer implementeringen. Pasientorganisasjonene ENUSP, Absolute Prohibition Campaign, CHRUSP and WNUSP har tatt til motmæle. Enkelte pioner implementerer CRPD og krever slutt med all tvang i psykiatrien (Dr. Martin Zinkler: Sensasjon: Overlege har sluttet med tvangsmedisinering). Her følger Psykiatriens høringsinnspill til NOU2019:14 ignorerer CRPD.
World Psychiatric Association ser CRPD menneskerettigheten inkludert retten til torturfrihet og foreslår alternativer til tvang: «Of central concern is the protection of human rights, and the extent to which coercive interventions violate these. These include rights to: liberty; autonomy; freedom from torture, inhuman or degrading treatment; physical and psychological integrity of the person; non-discrimination; and a home and family life. These rights have been set out most recently in the UN Convention on the Rights of Persons with Disabilities (2006) as they apply specifically to people with disabilities, including those with psychosocial disabilities. World Psychiatric Association (WPA) Position Statement and Call to Action: Implementing Alternatives to Coercion: A Key Component of Improving Mental Health Care.]
Spenningsforhold til torturforbudet er synlig fra et pasientperspektiv:
Departementet skriver i Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999): «I forbindelse med det pågående lovarbeidet har en pasient skrevet til departementet at han føler tvangsbehandlingen med nevroleptika som en psykisk tortur som invalidiserer ham.»
I besøksrapporten av Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur i Sørlandet sykehus, Kristiansand 7.-9. september 2015 står det: “Pasienter som var tvangsmedisinert hadde imidlertid stort sett negative opplevelser som blant annet ble beskrevet som «forferdelig», «grusomt», og «tortur».”
«Dialogseminarene viste at en del pasienter beskriver bruken av tvang med sterkt negative ord som krenkelse, tortur, kommunisme og Nazisme, og det var særlig tvangsbehandling med antipsykotika som ble kritisert slik (Forskeren forklarer: Slik opplevde pasientene tvang. Erfaringskompetanse 17. august 2018)
Mette Ellingsdalen Levd liv-antologien: Diskriminering, tvang og tortur
Tvangen oppleves av noen som trauma, retraumatisering og overgrep.
«(P)asienterfaringer (viser) at bruk av tvang kan oppleves som et sterkt traumatisk overgrep» (Helsedirektoratet: Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern i 2015).
«Sixty-nine percent of participants reported perceived trauma.» (Paksarian et al 2014: Perceived trauma during hospitalization and treatment participation among individuals with psychotic disorders.)
«Undersøkelser (se Hammervold, 2009 og Wynn, 2004) viser at ”brukernes opplevelser av belteleggingen er preget av systemets bruk av makt og pasientens sårbarhet der følelser som avmakt, ensomhet, redsel og retraumatisering blir beskrevet” (Norvoll og Husum, 2011, s. 23).
For de som har opplevd overgrep tidligere, kan belteleggingen få svært negative konsekvenser i stedet for en positiv effekt, som de ansatte forventer.» (Erfaringskompetanse.no 2012:3. Tvang i psykisk helsevern. Ansatte og misfornøyde brukeres ulike oppfatninger)
«Skal jeg oppleve et år til på medikamenter, så tar jeg heller ti år i fengsel (...) For det har vært et stort mareritt å bli tvangsmedisinert og gå på disse kjemikaliene som gjør at jeg er en helt annen person enn den jeg vil være, og den jeg er vant til å være. Det er et forskrekkelig mareritt, det er tortur for meg.» ( Reidun Norvoll og Reidar Pedersen, 2017. Tvang og medvirkning i psykiske helsetjenester - Pasienters og pårørendes syn og erfaringer)
«The use of coercive practices, such as those listed above, carries the risk of harmful consequences, including trauma» World Psychiatric Association (WPA) Position Statement and Call to Action: Implementing Alternatives to Coercion: A Key Component of Improving Mental Health Care
96% av pasientene under tvang medisineres (Bjerkan og Bjørngaard 2011). Ifølge Leucht et al. 2017 er 77% av pasientene behandlingsresistente non-responders, dvs. 70% blir medisinert uten nytte av medisinen. Det er både ufornuftig og faglig uforsvarlig, da bivirkningene dermed ignoreres og mange blir kronisk syke. Feiloppfatningen at det er uetisk ikke gi antipsykotika legitimerer denne overmedisineringen.
I «Som dag og natt? Om forskjellen i forståelse mellom misfornøyde brukere og ansatte.» (AFI-notat 9/2011) kommer det fram at «Pasientene og personalet har ulikt syn på om medisiner er nødvendig. En av de mest fremtreende forskjellene mellom pasienter og personalet er synet på bruk av tvang».
Psykiatrien har hold på med denne vettløse overmedisinering i alle år og det er bare pasientene som motsetter seg: Merete Nesset og Inger-Mari Eidsvik vil ha erstatning for menneskrettighetsbruddene de mener psykisk helsevern har utsatt dem for, og vil forby tvangsmedisinering
Den nåværende overmedisinering av for mange i for lang tid og for høye doser kan bare opprettholdes med internasjonal skyhøyt tvangsmedisinering da pasientene har mer vett enn psykiaterne når det gjelder medisinering og nekter hvis dem har lov. Derfor kan slutt av tvangsmedisinering fremme et paradigmeskifte.
WHO har 10. juni 2021 foreslått tvangsfrie tjenester som Open dialogue, Basal eksponeringsterapi og Heidenheim klinikk. Opphør av nåværende behandling med tvangsmedisinering fremmer et paradigmeskifte fra trosbasert helseskadelige overmedisinering til kunnskapsbaserte helseskapende anbefalinger av WHO og FN. Implementering av WHOs anbefalinger kunne muligens ha potensial at 4 ganger så mange pasienter behandles.
Den valgfrie protokollen til FNs konvensjon mot tortur vedtatt 2002 ble ratifisert 17.06.2013 som 68. stat. Derfor ble Sivilombudsmannens forbyggingsenhet mot tortur opprettet som fører tilsyn med bl. a. psykiatrien
129 stater har ratifisert CRPD med artikkel 15: Frihet fra tortur eller grusom, umenneskelig behandlingfør Norge
97 stater har ratifisert den individuelle klageordningen til CRPD, bl. a. Danmark, Sverige og Finland
59 stater støtter et paradigmeskifte for å realisere CRPD men ikke Norge
Mange stater som vi ikke liker å sammenlikne oss med har kommet mye lengre. Å ignorere tvangsfrihet strider sterk mot påstanden at Norge er et fyrverkeri når det gjelder menneskerettigheter og er en karikatur av Norge som sivilisert stat.
Forfatningsdomdtolen i Tyskland har 2011 tøffet seg til å underkjennet delstatens tvangslover. Tyskland var i 15 måneder uten tvangslov som reduserte tvangsmedisinering til en tiendedel.
Heidenheim Klinik für Psychiatrie, Psychotherapie und Psychosomatik gikk enda lengre, løste den gordiske knute og sluttet med tvangsmedisinering og respekterte pasienters ønske ikke å ta medisin (10):
Utdrag hvordan nevroleptika blir administrert, tvangstiltak bare i selvforsvar og respekt av avvisning av medisiner i Heidenheim https://kliniken-heidenheim.de/klinikum-wAssets/docs/psychiatrie-psychotheraphie-und-psychosomatik/Konzept-Umgang-mit-Gewalt-und-Zwangsmassnahmen-Nov-16.pdf :
Pasienter som nekter medisinering
for sin mentale sykdom i løpet av oppholdet
i vår klinikk
forblir ikke "ubehandlet", men har tilgang til hele det
terapeutiske program
inkludert peer-to-peer-rådgivning. Denne kan
også gjennomføres sammen med de pårørende.
Obligatorisk administrering av
nevroleptika i akutte situasjoner er ikke tillatt fordi
det er
verken livreddende eller direkte effektivt. I tillegg rommer det
faren
livstruende hjertearytmier.
Når denne reduksjon lyktes tok overlegen neste skritt. I «End Coercion in Mental Health Services—Toward a System Based on Support Only» (på norsk) går overlege Dr. Martin Zinkler enda lengre og beskriver overgangen til et system bare basert på støtte framfor tvang. Tvangsmidler blir bare anvendt i «akutt forsvar for fare (ligner på selvforsvar)».
Delstatsregjeringens bsøkskommisjonen anser 12.7.18 klinikken som et forbilde og et «fyrtårn» men psykiatere kom med usaklig polemisk kritikk som ble besvart med Coping with Criticism and Embracing Change—Further Reflexions on the Debate on a Mental Health Care System without Coercion. Der henvises det bl. a. til World Psychiatric Association (WPA) som ser CRPD menneskerettighetene bl. a. CRPD artikkel 15: Frihet fra tortur eller grusom, umenneskelig behandling og traumatisering og foreslår alternativer til tvang med bedre omsorg, behandling og fokus på recovery.
Tyske overlevende av psykiatrien støtter «stop tortur» og anser at en «voldsfri psykiatri» (gewltfreie Psychiatrie) er mulig nå. Selv om tvangsmedisinering i Tyskland er bare en brøkdel av Norges nivå skriver Bundesverband Psychiatrie-BPE-Germany 19.2.2015 til FN: «Please condemn Germany as a human rights criminal.». FNs CRPD komite svarte 17/04/2015: “The Committee is deeply concerned that the State party does not recognize the use of physical and chemical restraints, solitary confinement and other harmful practices as acts of torture.”
I Norge viste dialogseminarene at en del pasienter beskriver bruken av tvang med sterkt negative ord som krenkelse, tortur, kommunisme og Nazisme, Hvor lenge vil disse pasientene finne seg i den slags «behandling»?
Komplementær ytre regulering (KYR) prosjektet som er en del av Basal ekspoperingsterapi viste 99 % nedgang av tvangstiltak, men blir underslått i Npf sin strategi som mangler vilje for reduksjon og kvalitetssikring av tvang. At forbud av tvang i Tyskland førte til en reduksjon av tvangsmedisinering til en tiendedel blir underslått. Npf konsentrerer sine forslag på mislykkete prosjekter, suksessen av prosjekter blir underkommunisert, suksessen av prosjekter (Finland) blir forbigått med å bruke 9 år gamle utdaterte studier. Virkningene av antipsykotika er overdrevet, bivirkningene nedvurdert og tvilen at frivillige studier kan overføres til tvangsbehandling ikke tatt hensyn til. At FN har bannlyst tvang er ikke med.
Npf ble informert om WPAs forslag om alternativer til tvang slik at Npf kommer nærmere et akseptabelt nivå når det gjelder respekt av menneskerettigheter i praksis, traumeforebygging og oppnå løft av etisk nivå.
I Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) kapittel 8.4.6 var «Departementet (...) av den oppfatning at et strengt faglig forsvarlighetskriterium, ... og et krav om «stor sannsynlighet» for at tvangsbehandlingen ville ha en positiv effekt, ville sikre mot overtredelse av EMK artikkel 3» (forbud mot tortur).
Sivilombudsmannen har 21.1.2019 (2017/3156) uttalt at tvangsmedisinering er ulovlig, da «stor sannsynlighet» ikke oppnåes.
I høringssvaret (NOU 2019:14) tar Sivilombudsmannen opp de menneskerettslige krav med utgangspunkt: “Plikt(en) til å forebygge tortur og annen umenneskelig eller nedverdigende behandling”.
Helsedirektoratet brukte knep for å sabotere Sivilombudet med å feilinformere Statsforvalteren. Etter at Helsedepartementet har også vurdert at «stor sannsynlighet» for helbredelse ikke oppnås har Sivilombudet 5.11.21 igjen oppfordret å slutte med tvangsmedisinering. Både NIM og LDO etterlyser en vurdering av kunnskapsgrunnlaget for tvangsmedisinering i lys av menneskerettslige forpliktelser.
Tvangslovsutvalget prøvde en spagat mellom etablert praksis og internasjonale aktører som WHO, WPA og CRPD komite. «Utvalgets flertall har stor forståelse for et ønske om forbud ut fra det kunnskapsgrunnlaget som i dag foreligger om virkninger og bivirkninger. Et så radikalt grep vil imidlertid forutsette en gjennomgripende omlegging av tjenestene. Dette er ikke mulig å få til på kort sikt.» På tross av at det fantes ingen overbevisende kunnskapsgrunnlag for tvangsmedisinering ble det videreført at hensyn til tjenestens motstand mot for store endringer.
Psykiatrien svarte med skandaløs menneskerettsfiendtlig høringsinnspill og blir nå belønnet for 20 års sabotasje av tvangsreduksjon med et mandat for et utvalg som underslår menneskerettigheten.
Denne ettergivenhet gjenspeiler seg i sammensetningen av utvalget «Ekspertutvalg om tvang» med Øystein Mæland, Randi Rosenqvist og Bjørn Kristian Soknes (SIFFER) med bakgrunn i rettspsykiatri og Rune Andreas Kroken har forsvart overmedisinering. Pasienters helse nevnes ikke men «helsetjenester» fokuseres. I utvalget manglet pasientrepresentanter helt. Det spørs om en ansatt seniorrådgiver i Mental Helse med vakter som miljøterapeut kan ansees som pasientrepresentant.
Det er ikke blitt vanskeligere etter 2017 å internere personer som er til fare for seg selv eller andre. Derfor er utvalgets fokus på samfunnsvern og rettspsykiatri underlig.
På basis av informasjoner fra Bergen politiet skrev Bergensavisen an artikkelserie som kulminerte med en leder 7.11.20. På tross av at tvangen gikk opp publiserte Bergensavisen 7.11.20 den falske nyheten: "BA mener: Vi må snu når mindre tvang gir mer vold". Bergenspolitiker Kjersti Toppe krisemaksimerte: «Toppe tar psykiatrikrise til Stortinget: – Situasjonen kan bli fatal» og fulgte opp med Representantforslag 48 S som ble nedstemt.
Men Politimester Kåre Songstad i Vest ga seg ikke og sendte han brev til politidirektoratet 28.2.21: «Det er sannsynlig at flere alvorlige voldssaker, også drap, kunne vært unngått.» Politidirektoratet trengte et kunnskapsløft og realitetsorientering om menneskerettigheter inklusive torturfrihet av helsetjenesten.
Med en kampanje for internering av ufarlige personer og stigmatisering av psykiatriske pasienter i pressen på basis av falske nyheter og fordommer fulgte. Den medieskapte virkeligheten trumfet fakta, Derfor åpnet Hurdalsplattformen for en reservering av lovendring angående samtykke dvs. «Helseministeren vil evaluere omstridt lovendring i psykiatrien» på basis av feilinformasjon.
Får Kjersti Toppe realisert å internere folk som ikke er farlige?
Demokrati er flertallsstyret som respekterer menneskerettighetene. Kommer det et flertallsdiktatur av de friske over folk med psykososiale funksjonsnedsettelser?
Rindal, 26.1.23
Walter Keim
Netizen:
http://walter.keim.googlepages.com
Oppfølging: Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2022. Kap. 152 Menneskerettigheter. Post 70 Menneskerettigheter, kan overføres. Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 136,2 mill. kroner, til 535,5 mill.kroner.
Referanser:
1) Helse- og omsorgsdepartementet 16.06.2016. Mandat for Ekspertutvalg om tvang https://www.regjeringen.no/no/dep/hod/org/styrer-rad-og-utvalg/ekspertutvalg-om-tvang/id2911600/
2) Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne i 2009. Helsedirektoratet 2010. Rapport IS-1861. ISBN-nr. 978-82-8081-212 https://www.tvangsforskning.no/filarkiv/File/bruk-av-tvang-i-psykisk-helsevern-for-voksne-i-2009-1.pdf
3) TVANGSFORSK 2020. Nøkkeltall tvang https://web.archive.org/web/20221128094449/https://www.tvangsforskning.no/ressurser-og-lenker/noekkeltall_tvang/
4) Statement by Mr. Juan E Méndez SPECIAL RAPPORTEUR ON TORTURE AND OTHER CRUEL, INHUMAN OR DEGRADING TREATMENT OR PUNISHMENT 4 March 2013 http://psychrights.org/Countries/UN/130304SpecialTortureRapporteurStatement.pdf
5) FN Komiteen om rettighetene til menneske med nedsett funksjonsevne (CRPD-komiteen). Generell kommentar nr. 1, 2014, CRPD/C/GC/1, avsnitt 42 https://tbinternet.ohchr.org/_layouts/15/treatybodyexternal/Download.aspx?symbolno=CRPD/C/GC/1&Lang=en
6) Urgent Appeal to Norway to discontinue forced treatment and hospitalization immediately by the UN Working Group on Arbitrary Detention, the UN Special Rapporteur on the Rights of Persons with Disabilities and the UN Special Rapporteur on the Right to Health. 30. January 2017 (ref. UA Norway 1/2017 https://spcommreports.ohchr.org/TMResultsBase/DownLoadPublicCommunicationFile?gId=22955
7) Economic and Social Council E/C.12/NOR/CO/5 13 December 2013 Concluding observations on the fifth periodic report of Norway
8) World Health Organization 10. juni 2021. WHO guidance seeks to put an end to human rights violations in mental health care https://www.who.int/news/item/10-06-2021-new-who-guidance-seeks-to-put-an-end-to-human-rights-violations-in-mental-health-care
9) World Psychiatric Association (WPA) 2020. Supporting and implementing alternatives to coercion in mental health care https://www.wpanet.org/alternatives-to-coercion
10) WSO 22.10.2022: WHO med ny veileder om menneskerettighetsbaserte tjenester med beskrivelse av Heidenheim sykehus i Tyskland
Oppfølging:
Dagens medisin 2022-03-03: Økt bruk av tvang er å gå baklengs inn i fremtiden
Anna Tresse 26.04.2022. Mad in Norway. Hva må gjøres med de psykiske helsetjenestene?
Håkon Kongsrud Skard. 2022-12-14: Når er tvangen tvingende nødvendig?
Kronikk Morgenbladet 15.12.2022: Regjeringens utdaterte forståelse av psykisk-hels (kan leses her)