Knowledge will forever govern ignorance, and a people who mean to be their own governors, must arm themselves with the power knowledge gives. James Madison
FN Special Rapporteur on Torture bannlyste tvangsbehandling 4 mars 2013
Til
Frivillighet
og tvang, kopi: NIM, LDO, Klinikkdirektør
Kirsten Hørthe i Vestre Viken, Heidi
Taksrud, Avd. Sjef, pasientorganisasjoner
Jeg ser at TVANGSFORSK har ikke fulgt mitt «Innspill fra pasientperspektivet til ny strategi: Torturfrihet i helsetjenesten?» men har gjort et skritt i riktig retning med å forandre navn til Frivillighet og tvang. Men er det nok? Dessverre har frivillighet blitt svekket i de siste 2 årtier dvs. tvangsinnleggelsene gikk opp 50%. Det er europatoppen. Portugal og Italia har bare en tiendel. Derfor presenteres her et internasjonalt perspektiv på problemstillingen. Alternativet til tvangsmedisinering er medisinfri behandling som er blitt rasert i det siste. Flaggskipet Basal Eksponeringsterapi døgnavdeling synes allerede besluttet nedlagt.
Norge var min favoritt ferieland som jeg besøkte mange ganger i tidsrommet 1970 til 1981. Etterhvert lærte jeg Norsk i kveldsskolen og 1980 i universitetet. Jeg ble truet i Tyskland at jeg skal sies opp uten at en grund ble oppgitt. Mine rettigheter var vanskelig å få tak i grunnet intransparens. Bayern har fremdeles ingen offentlighetslov, unntaket i Europa «Retten å vite» (informasjonsfrihet) er et menneskerett. Dette klaget jeg på til FNs menneskrettsråd. Jeg hadde rettslig beskyttelse i ansettelsesforhold. Men i sammenheng med søknad å håndtere gradert informasjon, ble jeg truet at jeg skal sies opp. Det ble ikke gitt en begrunnelse og sagt at jeg måtte selv vite selv hvorfor. Mine kolleger ble foret med misstanker som syntes å bli oppretthold etter at søknader var innvilget. Derfor utvandret jeg. I begynnelse så Norge ut som et paradis men respekt for menneskerettighetene i psykiatrien mangler.
Staten ignorerte Likestillings- og diskrimineringsombud (LDO) oppfordringer med klart språk «Norge bryter menneskerettigheter (2013)», «Stopp diskriminering Høie (2014)» og «Rydd opp nå Høie (2015)». Ifølge Grunnloven § 92 skal «Statens myndigheter (...) respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.» Norsk rett og praksis må være innenfor rammene av rettslig bindende konvensjoner for Norge. Dersom Norge ikke gjennomfører rettighetene, foreligger det et folkerettsbrudd (NOU 2016: 17. På lik linje. Kapitel 12-7).
Ifølge FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) har det «enkelte menneske (...) plikt til å arbeide for de rettigheter som anerkjennes i denne konvensjon, fremmes og overholdes, idet det enkelte menneske er forpliktet overfor andre mennesker og overfor det samfunn som han tilhører».
Derfor var det riktig av meg å handle imot menneskerettsbrudd:
Da den velmenende formynderstaten ikke sikrer mine nærmeste og min selvbestemmelse og autonomi har jeg reservert meg mot behandling i St. Olavs torturhospital, sedering og psykiatrisk undersøkelse, diagnostisering og (tvans-)behandling
I foredraget «Tvang og frivillighet i og utenfor institusjoner» i Rettspolitisk forening – Geilo – 26. november 2015 (foredrag) påstod Aslak Syse at CRPD komiteen har dritet seg ut. Jeg sa til ham at han strøk i menneskerettigheter og hans «skriverier hører til i historiens søppelkasse»
Den 3.12.15 sende jeg en «Bekymringsmelding: Legitimerer den velmenende formynderstat tortur og annen umenneskelig eller nedverdigende behandling?» til statsministeren
I tillegg ble det foreslått at Norge rapporteres inn til FN komiteene for CRPD, CCPR og Tortur med forslag å dømme Norge som “human rights criminal” og at støttespillere av denne kriminaliteten som høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsen og rettslært Aslak Syse skulle skoleres i torturkonvensjonen
I Opptrappingsplanen 1999 ble det fastslått at tvang er i et spenningsforhold til EMK Art. 3 (forbud mot tortur) som tilsier reduksjon av tvang. Jeg protesterte at psykiatrien har sabotert tvangsreduksjon og polemiserte mot lovpålagte menneskerettigheter og at staten er for passiv
Vedtakene om tvangsmedisinering er i praksis er rettsstridig og uten domstolkontroll. Det ble påpekt at det er en sivilisert rettsstat uverdig
CRPD komiteen tolker tvang i psykiatrien som tortur og umenneskelig behandling. Derfor gjorde jeg et opprop: Stopp tortur i psykiatrien og reserverte meg mot psykiatrisk tvang.
Jeg forsøkte også å realitetsorientere Noregs institusjon for menneskerettar (NIM) om hvordan det står til med menneskerettighetene. Men det hjalp ikke.
Belteleggingsskandalen har avdekket at tvangspsykiatrien er en rettssikkerhetsmessig katastrofeområde. Jeg protesterte mot legeforeningens streik mot offentlighetsloven og forslag å innskrenke innsynsrettighetene i offentlighetsloven.
Ulovlig tvangsmedisinering (Sivilombudsmannens uttalelse (2017/3156)) forsetter (Veronica Fjeld 2021) pga. svikt i statsforvalterens tilsyn og fravær av domstolprøving (Skjerlie 2020). Det er uverdig for et sivilisert rettssamfunn.
Vedlegg til anken med saksnummer: 23-181529ASD-ALAG til Høyesterett: Det er skandaløst diskriminerende at rettigheter etter EMK art 6 nr. 3 om rett til å føre vitner er krenket. Det er skandaløst at lagmannsretten kaster ikke lys i psykiatriens mørke og det er å håpe at saken blir brakt inn til EMD for å løfte rettssikkerheten for diskriminerte folk med psykososiale funksjonsnedsettelser.
Det er pressen som framstiller psykisk syke som farlig som har ansvar her: Pressens fiksjon førte til forslag å internere flere ufarlige. Disse journalistene som desinformerte slik er en skam for et sivilisert land.
Jeg lærte av mine foreldre at det er pasienten som bestemmer til syvende og sist. Derfor var det naturlig å reagere på krenkelsene av selvbestemmingsretten med å reservere med mot sedering og behandling i St. Olavs hospital og tvang.
Etter at jeg fant ut at psykiatri er et rettsfri område med sviktende tilsyn reserverte jeg meg mot psykiatrisk undersøkelse, diagnostisering og behandling.
Under andre verdenskrig besøkte en norsk statsborger som kjempet på tysk side mot Sovjetunionen mine slektninger i Tyskland. Etterpå var han deprimert over all motstanden og syntes derfor krigen er vanskelig å vinne. Mine slektninger var ikke redd å si sin mening om verdens mektigste og grusomste diktator. Så jeg har fått ytringsfriheten som arv og i vuggen.
Forfatningsdomstolen i Tyskland underkjente psykiatriske tvangslover og Tyskland var i et og et halv år uten psykiatrisk tvangshjemmel. Etterpå var tvangsmedisinering bare en tiendedel og er ikke lengre et stort problem. Mange pasientorganisasjoner i Tyskland støtter «Stop tortur i psykiatrien». Pasientorganisasjoner Tyskland skrev til FN (organisert bl. a. i «Forbund mot tortur i psykiatrien») som kriminell stat pga. at tvang i psykiatrien og tvangsmedisinering er fremdeles mulig (The Bundesverband Psychiatrie-BPE-Germany 19.2.2015: «Please condemn Germany as a human rights criminal.»). FNs CRPD komite svarte 17/04/2015: “The Committee is deeply concerned that the State party does not recognize the use of physical and chemical restraints, solitary confinement and other harmful practices as acts of torture.”
I Norge tror domstolene på psykiatriens påstander og kaster ikke lys i psykiatriens mørke kroker. Psykiatrien er et rettsfritt rom uten fungerende tilsyn.
Pasientorganisasjonene tør ikke å ta opp torturperspektivet og fulgte ikke det jeg foreslo.
Skandinavia er verdensledende når det gjelder innsyn og transparens. Sverige har hatt et «offentlighetsprisipp» i mer enn 250 år. Men åpenhet og innsyn saboteres fortsatt i psykiatrien og tilsynet svikter.
Hvordan er det mulig at Norge er på tvangstoppen i Europa. Pressen bruker enkelthendelser der psykisk syke dreper for å spre desinformasjon. 5 drepte per år, det vil si faren en til en million fare brukes å kreve «samfunnsvern» mens 4500 døde av sykehusskader 2011 (4700 i 2010) der halvparten kunne vert unngått ties ihjel. Hverken PFU eller Kringkastingsrådet behandlet pressens feilinformasjon. Pasientsikkerheten tas ikke på alvor. Dette fører til forslag å internere flere ufarlige for sikkerhets skyld mens sykehusene trenger ikke tiltak å redusere døde pasienter. 7 dusin leserbrev om torturfrihet i helsevesenet ble refusert. Denne parodi på virkeligheten og fakta bøyer politikerne seg for å bli valgt og pasienters menneskerettigheter og torturfrihet i helsetjenesten blir fortsatt skadelidende.
Frivillighet i psykiatrisk behandling blir sveket og tvangen øker. Mine leserbrev om pasientrettigheter, selvbestemmelse, menneskerettigheter og torturfrihet i helsetjenesten blir ikke lengre publisert. Psykiatrien følger ikke lovpålagt tvangsreduksjon og recovery orientering pga. svikt i tilsyn og domstolkontroll. Demokrati er et flertallsstyret som respekterer menneskerettigheten av mindretall. Den norske pressen som er en skam sørger for et flertallsdiktatur som krenker torturfrihet i helsetjenesten med mer tvang i psykiatrien enn andre land i Europa: Et mareritt.
Rindal, 9.8.24
