Paradigm Shift to Promote a Revolution of Treatment of Schizophrenia to Achieve Recovery. Keim, Walter. Medical Research Archives https://doi.org/10.18103/mra.v11i12.4866

Til Helsedirektoratet, kopi: Samvalgsentret, 8.7.24 [oppdatert gradering og selvdeklarering tilføyet]

Manglende revidering av retningslinjene og mangel på kvalitetssikring av samvalg er eksempler på Helsedirektoratets vanstyre

Oppsummering: Helsedirektoratet fremmer ikke pasienters helse og rettigheter ifølge forskning og lover men styres av kunnskapsresistente psykiatriske myter i et rettsfritt område. Dette er i strid med hva Helsedirektoratet svarte 11.11.2019 «Dersom det kommer ny relevant kunnskap om legemidlene eller sykdom vil Helsedirektoratet vurdere fortløpende behovet for oppdatering eller revisjon av relevante anbefalinger» som svar på forslaget: Kvalitetsløft: Fjern feilinformasjon basert på myter for å gjøre samvalgsverktøy nyttig og samtykke gyldig.

Psykiatrisk praksis bygger på at neste alle med diagnose psykose medisineres basert på myten "hos det store flertallet bidrar medisiner til symptomlette, funksjonsbedring og høyere selvrapportert livskvalitet." «Antipsykotiske midler ... førte til en revolusjon i behandlingen» (Legetidsskrift, 12.05.2017).

Retningslinje fra 2013 legitimerte denne utdaterte praksis bl. a. med:

«Pasienter som er til førstegangsbehandling for en psykose, og som oppfyller diagnosekriteriene for schizofreni, bør tilbys vedlikeholdsbehandling i to år.»
«Pasienter med tilbakefall bør tilbys langvarig vedlikeholdsbehandling (opp til fem år).» (Evidensnivå 3, Gradering B)

Dette gjengis i samvalgsvertøy 26.6.24 slik:

«Det er vanlig å bruke antipsykotiske legemidler i 2 år ved førstegangs psykose...
Ved nye psykoseepisoder er det vanlig å bruke medisiner i 5 år.»

Samvalsverktøyet beskriver ikke retningslinjene men praksis. Det er tvangsmedisinering som er i strid med samvalgsprisippene som gjør det vanlig. Leucht et al. 2012 fastslår “(N)othing is known about the very long effects of antipsychotics compared to placebo” (Evidensnivå 1, Gradering A). Bjornestad, Larsen et al. 2017 innrømmer sammen med 11 ledende psykiatere at evidens for vedlikeholdsmedisinering mangler: «Due to the lacking long-term evidence base...» (Sohler et al. 2015).

Retningslinjene støtter en psykososial behandling jfr. evidens for kognitiv terapi (Evidensnivå 1a, Gradering A) blir de nedgradert til: «Det finnes ikke nok forskning til å si sikkert hvor mye samtaleterapi hjelper på psykose». Mens retningslinjene brukes for å legitimere «å bruke medisiner i 5 år» (Evidensnivå 3, Gradering B). Dette støtter opp om trosbasert overmedisinering av for mange i for lang tid og gjør samtykke ugyldig. Selvdeklarering B4, B6, godkjenningskrav C1, C2 og C5 er krenket.

Symptomdenpingseffekten i retningslinjene ble med hjelp av utdatert forskning angitt til Number Needed to Treat (NNT) 2 til 3 selv om Leucht et al. 2009 med NNT 6 var med i referansene.

Internasjonal har FN Special Rapporteur on the right to health Mr. Pūras tatt til ordet for å avvikle overmedisinering basert på det biomedisinske modell. Prosjektet «WHO QualityRights initiative – improving quality, promoting human rights» viser hvordan tvangsbehandling kan reduseres. (se Funk et al. 2019: Practical strategies to end coercive practices in mental health services). The WHO Calls for Radical Change in Global Mental Health “Guidance on Community Mental Health Services: Promoting Person-Centred and Rights-Based Approaches.” WHO (transition from mental health services that use coercion and focus almost exclusively on the use of medication) tar til orde for radikale forandringer der overmedisinering unngås og medisinfrie alternativer står sentralt.

Sivilombudsmannens (SOM) uttalelse 21.1.2019 (2017/3156) at tvangsmedisinering er ulovlig, da Fylkesmannen har lagt til grunn en uriktig forståelse av kravet til stor sannsynlighet. Helsedirektoratet saboterte Sivilombudsmannen, feilinformerte Fylkesmenn, brukte knep, godkjente ulovlig tvangsmedisinering 2019 på basis av faglig lavmål i påvente av pågående revidering av retningslinjene. Ulovlig tvangsmedisinering forsetter (Veronica Fjeld 2021) pga. svikt i tilsyn og fravær av domstolprøving (Skjerlie 2020); uverdig for et sivilisert rettssamfun.

Det ble 2019 bløffet at revideringen av retningslinjene er startet opp. Den var planlagt ferdig 2021. Faktisk har revideringen nå blitt trenert i 4 år av en saksbehandler som deltok i korstoget mot medisinfri behandling. Denne trening førte til at samvalgsvertøyet videreførte anbefalingen om medisinring i 5 år. Helsedirektoratet godkjente 24.6.2021 feilene i selvdeklareringsskjema d. 4. juni 2021. Samvalgsentret opplyste 5.7.24 at «Siden 2021 er rutinene for godkjenning av samvalgsverktøy endret». Ifølge møte 15.9.23 var det «planlagt en faglig prosess som skal lede til beslutning i det interregionale fagdirektørmøtet medio november 2023». Men 5.7.24 ble det opplyst «Isteden legges skjemaet ut sammen med verktøyet». Det er underlig at Veileder for produksjon av samvalgsverktøy datert 6.10.23 krever fremdeles «godkjenning fra Helsedirektoratet». Men i Oppdatering av faglig innhold i samvalgsverktøy er det styringsgruppen som skal «godkjenne endringsforslagene». Er det noen som finner seg til rette i dette rotet? Helsedirektoratet har det overordnete ansvar.

I mer enn 10 år har det forgjeves blitt forsøkt å løftet kvaliteten av Helsedirektoratets arbeid:

Helsedirektoratets hjelpløse nøling og trenering av revidering av retningslinjene og manglende kvalitetssikring av samvalg er i strid med Helsedirektoratets plikter. Mer enn 16 henvendelser over de siste 4 år tegner følgende bilde av forskningen: