Norge var min favoritt ferieland som jeg besøkte mange ganger i tidsrommet 1970 til 1981. Etterhvert lærte jeg Norsk i kveldsskolen og 1980 i universitetet. Jeg ble truet i Tyskland at jeg skal sies opp uten at en grund ble oppgitt. Mine rettigheter var vanskelig å få tak i grunnet intransparens. Bayern har fremdeles ingen offentlighetslov, unntaket i Europa «Retten å vite» (informasjonsfrihet) er et menneskerett. Dette klaget jeg på til FNs menneskrettsråd. Jeg hadde rettslig beskyttelse i ansettelsesforhold.. Men i sammenheng med søknad å håndtere gradert informasjon, ble truet at jeg skal sies opp. Det ble ikke gitt en begrunnelse og sagt at jeg måtte selv vite selv hvorfor. Mine kolleger foret med misstanker som syntes å bli oppretthold etter at søknader var innvilget. Derfor utvandret jeg.
I begynnelsen opplevde jeg forholdene i Norge nesten som et paradis i mange hensyn. Jeg jobbet jeg i et konsulentselskap i oljesektoren. Men i sammenhang med oljekrisen ble jeg permittert. Det var et sjokk å konstatere at permitteringen var ikke lovregulert og jeg mistet nesten halvparten av inntektene. Da min fagforeningsadvokat hold møter bak min rygg engasjerte jeg advokat som bedro meg og jeg måtte ta rettssak for å få en del av det han hadde lovet.
Jeg ble sykmeldt. Mine erfaringer som pasient, pårørende og som medlem av pasientorganisasjoner viste at pasienter synes rettsløs i strid med det som er lovfestet. Et eksempel er at samboeren som protesterte mot ikke ble operert ble brakt til taushet og St. Olavs hospital, Fylkeslegen, Statens helsetilsyn, Klinisk etisk komite (KEK), Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) og Sivilombudsmannen sviktet sine tilsynsoppgaver. Skandinavia er verdensledende når det gjelder transparens og innsyn, men jeg så eksempler at psykiatrien saboterer innsyn. Kan psykiatrien fortsette fordi folk aksepterer for mye?
Som høgskolelektor opplevde jeg overgangen fra direkte demokrati til byråkratisk styreform. Vanstyret var så ekstrem at det førte til at byråkratiet foreslo oppsigelser. Innsynsøknader og et varsel på forhånd om økte kostnader førte til tilrettevisning dvs. gjengjeldelse. Da bare studentpressen var litt interessert men ikke den vanlige pressen intervjuet jeg meg selv. Der konkluderte jeg: Ansatte synes ikke mennesker med ryggrad men krypdyr. «Jeg forlater HiST med samme kommentar som min landsmann fra Schwaben Albert Einstein forlot Tyskland: Folk (her hovedsaklig ledelsen i HiST) har fått sitt store hjerne forgjeves, ryggmargen hadde vært nok.
Norge syntes å være et paradis da jeg kom 1982. Lite forstod jeg dengang. Nå ble det et mareritt.
Etterpå har jeg forsøkt å få Norsk psykiatrisk forening, Helsedirektoratet og Helsedepartementet på den riktige siden av loven når det gjelder veldig høy tvangsbruk. Men på tross av Stortingets vedtak å redusere tvang er motstanden mot tvangsfrihet for stor for å oppnå et akseptabelt nivå.
Dette svik i alle ledd synes å fortsette så lenge folk aksepterer denne skandalen. Men internasjonale forpliktelser krever av den enkelte å forsvare menneskerettigheter.
Forholdet til Norge gikk fra begeistring til skuffelse: Selv om det opplevdes i begynnelsen som et slags paradis ble det til slutt et mareritt.
Innhold
Norge: Fra opptur til nedtur med NRK som typisk eksempel 2
Jørstad skandalen 3
Skandinavisk kultur 3
Livet blant gjeldsslaver og konsumidioter 3
Psykiatri som rettsfri område og sviktende tilsyn 4
Reaksjoner på menneskerettsbrudd 4
Erfaringer i helsevesenet og høgskolen 5
Selvbestemmelse i helsevesenet 5
Psykiatri som rettsfri område og sviktende tilsyn 6
Dramatisk økning av tvang i helsevesenet 7
Sterk internasjonal støtte til Stortingets mål om tvangsfrihet 8
Menneskerettigheter i psykiatrien virkeliggjort? 9
Holder det objektiv sett at behandlere mener det godt? 10
Hvordan beskytte jeg meg mot tortur og umenneskelig behandling?
Oppsummering og konklusjon: Jeg må handle selv 10
Hvordan brukte HiST ledelsen sin økte makt? 11
Omorganisering ADM2003 11
Arbeidsmiljøet 11
Sammenslåing/samlokalisering med NTNU 12
Riksrevisjonen underkjente regnskapet 12
Innsyn 12
Sensurfrister 13
Rettighetsbelagt materiale 13
Omorganisering randsoneorganisasjoner i HiST 13
Kvalitetsutvalget 14
Øya helsehus 14
Tilrettevisning av varsler 14
I Tyskland hadde jeg lært av min far at TVen skal slås av når reklamen kommer og slås på igjen når den var slutt.
Derfor var det en opptur å komme til Norge 5.2.1982: NRK den enste kanal hadde ingen reklame. Jeg trengte ikke stå opp fra sofakroken for å slå av TVen.
I begynnelsen var det paradis. I Tyskland lærte jeg av min far å slå av fjernsynet når det er en reklame. Plutselig ble jeg spart for det: Det var ingen reklame i statskalenderen (kalt "Arbeiderpartiets RiksKanal» ARK av FRP). Alt bare kvalitetsprogrammer som jeg likte og gikk de andre på nervene. Jeg likte bare 1 promille av den tyske filmproduksjonen: Den ble sendt av NRK. En ren glede.
Så
skammet jeg meg over faren min, som kom med i ryggsekk: I Norge var
det vanlig praksis. Etter at faren min hadde fulgt diskusjonen om
rettskrivningsreformen i årevis, gjennomførte han den selv og skrev
bare med små bokstaver, som alle nordmenn.
I dag er NRK fordelen
borte: Jeg sitter der og prøver desperat å finne en stasjon som
ikke sender noen reklame for øyeblikket. Det absolutte lavpunktet
var da det norske statlige selskapet for telefoner (Telenor) slo av
Internett mitt fordi det gikk tyske intetnettsensorer på nervene at
jeg var den 28. september. (right to know day) skrev: "Den
internasjonale "Right to Know Day" (=Freedom of Information
Day) er 28. september." Tyskland var det eneste siviliserte
landet (i 5 føderale stater) som ikke har en lov om
informasjonsfrihet. Jeg byttet leverandør og siden da har jeg sagt
til Telenor-selgerne hver gang at jeg ikke kommer til å kjøpe noe
fra dem lenger. samboeren min tar tak i alt jeg sier, men når de
ringer, vil hun heller snakke enn å høre på at jeg kaller dem
quislinger for Tyske Internnettsensorer.
Men det ble en nedtur etterhvert. I dag forsøker jeg å zappe til neste kanal når reklamen kommer. Men kanalene synkroniserer og nabokanalen har derfor også reklame.
Nedturen var gradvis og ble klart for meg i midten av 80-tallet. Carl I. Hagen beskyldte NRK å løpe Sovjetunionens æren. Da han ble spurt om å begrunne det var svaret at det trengs ikke fordi det er åpenbart. Jeg sto ved siden av han 1. mai på Trondheim torg og angrer nå at jeg ikke sa til ham at det er nivåløs å komme med påstander og ikke begrunne dem. Jeg hadde utvandret fra Tyskland pga. av diskriminering med oppdiktete påstander.
Hagen fikk egg kastet mot seg da han hold sin første mai tale. Men fikk etterhvert 30% oppslutning i meningsmålingene og det ble mange TV kanaler i Norge med mye reklame og delvis lav kvalitet.
De skandinaviske samfunn er homogen, protestantisme er statsreligion og janteloven er limet som holder samfunnet sammen. Jeg kommer fra et inhomogent samfunn med katolikker og protestanter.
Jeg var eneste kvalifiserte søker til en stilling i Corrocean AS for korrosjonsberegninger for stålplattformer i Nordsjøen og fikk derfor 1982 arbeidstillatelse og opphold i Norge.
I sammenarbeit med CONOCO ble det utviklet et program SEACORR. Amerikanere var svært fornøyt og fant at jeg var den mest kunnskapsrike i verden på område.
Men etter Jappetiden og oljeprisfallet til 12$ fatet på slutten av 80-tallet ble jeg permittert i sykdomstiden.
Det ble 1990 en faktisk oppsigelse som ble gjennomført som om det var personforfølgelse. Advokat Jørstad rådet til å inngå forlik der det sto feilaktig at jeg sa opp. Han lovte at jeg ikke skulle betale skatt og at jeg ikke ville bli avstengt.
Begge deler viste seg å være feil. Saken ble innklaget til advokatforening der det ble slått fast at Jørstad ga et «galt råd». Forbrukerkontoret foreslo at Jørstad betaler 40 000 kr.
Da Jørstad ikke svarte ble saken brakt inn til Forliksrådet. Jørstad møtte ikke som gjorde behandling i byretten nødvendig. Jeg søkte støtte hos mange organisasjoner pga. av at saken ble et mareritt men ingen støttet meg.
Jørstad og Corrocean oppfylte ikke forliket og det var namsmannen som måtte pantsette og innkreve kravet.
Jørstad klarte å hindre NRK, fjernsyn og radio, og sentrale Oslo aviser å skrive om Jørstad skandalen. Bare Ekstrabladet publiserte et leserbrev som Jørstad reagerte mot.
Jøstad krevde 25 000.- kr. erstatning fra Ekstrabladet, noe som ble avslått.
Kemneren slo advokat Jørstad konkurs.
Datteren til min venn i Tyskland sier hun er hedning. Hennes samboer er katolikk og jobbet for en protestantisk organisasjon som støtter doktorander. Han lærte dansk hos en jødisk homoseksuell danske. Jeg spurte hva skandinavisk kultur er. Han svarte at skandinaviske samfunn er homogen, protestantisme er statsreligion og janteloven er limet som holder samfunnet sammen.
Jeg kjøpte en folkevogn boble i 90-årene for 6000 kr. Noen år senere ble jeg påkjørt av en 18-åring som hadde førerkortet i en dag. Jeg fikk 9000 kr. fra forsikringen. Sønnen til samboeren solgte en bil for 50000 kr. Jag anbefalte at han nå kjøper en bil for 25000 kr. for å gå med 25000 kr. i overskudd. Svaret var «slik er ikke verden». Min replikk: «Slik er min verden».
Det sparte meg mye penger gjennom årene. Bilene i Norge er dobbelt så dyrt som i Tyskland pga. Skattlegging.
Da jeg kjøpte et hus visa-vi hytta mi i Bolme/Rindal fant jeg derfor 270 000 kr. på kistebunnen. Det var et røverkjøp.
Jeg kjøpte mine mobiltelefoner hos Clas Ohlson for mindre enn 200 kr. Først da en slektning ville kaste sin Iphone fikk jeg den gratis. Så det gikk riktig vei med utgiftene her også.
Jeg hadde kjøpt en brille for 39 kr. Så gikk jeg til optikeren og viste denne brillen og sa den var for dyr. Jeg hadde en rekvisisjon fra høgskolen og derfor skulle brillen være helt gratis for meg.
Folk synes jeg er rar, men selv om jeg levde i en annen verden liksom, så var det vanligvis en slags fredelig kosekistens av inkompatible verdener.
En pårørende ble hold under tvungen vern som ikke var sinnslidende. Det var vanskelig å få vedkommende fri og nesten umulig å få journalinnsyn som dokumenterte at innleggelsen var lovstridig. Psykiatriavdelingen reagerte ikke på begjæring om innsyn. Kontrollkommisjonen hjalp ikke med journalinnsyn og den sentrale sykehusledelsen som pasientombudet hadde anbefalt å kontakte måtte purres på i et år.
En nabo var hold innesperret i psykiatrien i en uke selv om det forelå et utskrivningsvedtak. Jeg besøkte han bevæpnet med pen og to tomme ark. Først så spurte han om jeg kunne kjøpte han en mobil. Jeg sa det er ikke nødvendig han kan låne min mobil. Han ringte sin datter og sa at hun måtte varsle politiet fordi han er innesperret uten lov og dom. Han ringte ikke politiet selv og spurte ikke meg om det. Hvis han hadde spurt meg om hjelp hadde jeg skrevet en klage til kontrollkommisjonen send gjennom avdelingen.at han begjærer seg utskrevet umiddelbart, da det finnes ingen hjemmel å holde han innesperret. Etter at jeg har hørt i 2 timer hva han hadde å si kom sykepleieren å informerte om at han blir kjørt hjem dagen etter. Var det fordi jeg var den første som besøkte han og sa til sykepleieren i begynnelsen at jeg vet ikke om han er fremdeles i sykehuset selv om han egentlig er utskrevet for en uke siden? Ville sykehuset har tort å gjøre dette overgrepet, hvis en av de 3 voksne barna hans eller tallrike slektninger hadde sagt at det går ikke an å innesperra han? Kan psykiatrien holde på med sin skandaløse virksomhet fordi ingen bryr seg?
Mange slike erfaringer som pårørende og som medlem i kontrollkommisjonen ga et bilde at psykiatrien er et rettsfritt rom som mangler effektiv tilsyn. Den journalskapte virkelighet blir ikke korrigert av Fylkeslegen og Sivilombudet.
Som medlem i kontrollkommisjonen var jeg med på å stemme mot en psykiater som brukte tvangsbehandling for depresjon. At psykiateren fikk et vedtak hvor det ble opplyst at «alvorlig sinnslidelse» er f. eks. psykose men ikke depresjon.
Psykiateren ga seg ikke og fortsatte med å skrive tvangsvedtak basert på depresjon og ble etterpå nedstemt i kontrollkommisjonen flere ganger.
Kontrollkommisjonen fikk beskjed av psykiaterne å mangle psykiatrisk kompetanse å underkjenne deres vedtak. Det nyttet ikke å henvise til at kommisjonen og etterfølgende tingrettsbehandling har anledning til å prøve alle sider ved vedtaket.
Fylkeslegen foretok et tilsyn. Det var sønnen til forhenværende overlege som sto for gjennomføringen. Der ble klagene til psykiatere at det fattes vedtak uten psykiatrifaglig kompetanse gjenngitt uten å opplyse at det var psykiateren som fattet ulovlige vedtak.
Dessverre har jeg sett mange ganger at psykiatrien stiller seg over loven og tilsynet svikter.
Staten ignorerte Likestillings- og diskrimineringsombud (LDO) oppfordringer med klart språk «Norge bryter menneskerettigheter (2013)», «Stopp diskriminering Høie (2014)» og «Rydd opp nå Høie (2015)». Ifølge Grunnloven § 92 skal «Statens myndigheter (...) respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.» Norsk rett og praksis må være innenfor rammene av rettslig bindende konvensjoner for Norge. Dersom Norge ikke gjennomfører rettighetene, foreligger det et folkerettsbrudd (NOU 2016: 17. På lik linje. Kapitel 12-7).
Ifølge FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) har det «enkelte menneske (...) plikt til å arbeide for de rettigheter som anerkjennes i denne konvensjon, fremmes og overholdes, idet det enkelte menneske er forpliktet overfor andre mennesker og overfor det samfunn som han tilhører».
Derfor var det riktig av meg å handle imot menneskerettsbrudd:
Da den velmenende formynderstaten ikke sikrer mine nærmeste og min selvbestemmelse og autonomi har jeg også reservert meg mot behandling i St. Olavs torturhospital, sedering og psykiatrisk undersøkelse, diagnostisering og (tvans-)behandling.
I foredraget «Tvang og frivillighet i og utenfor institusjoner» i Rettspolitisk forening – Geilo – 26. november 2015 (foredrag) påstod Aslak Syse at CRPD komiteen har dritet seg ut. Jeg sa til ham at han strø i menneskerettigheter og hans skriverier «skriverier hører til i historiens søppelkasse»
Den 3.12.15 sende jeg en «Bekymringsmelding: Legitimerer den velmenende formynderstat tortur og annen umenneskelig eller nedverdigende behandling?» til statsministeren
I tillegg foreslås at Norge rapporteres inn til FN komiteene for CRPD, CCPR og Tortur med forslag å dømme Norge som “human rights criminal” og at støttespillere av denne kriminaliteten som høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsen og rettslært Aslak Syse skulle skoleres i torturkonvensjonen.
CRPD komiteen tolker tvang i psykiatrien som tortur og umenneskelig behandling. Derfor gjorde jeg et opprop: Stopp tortur i psykiatrien og reserverte meg mot psykiatrisk tvang.
Belteleggingsskandalen har avdekket at tvangspsykiatrien er en rettssikkerhetsmessig katastrofeområde. Jeg protesterte mot legeforeningens streik mot offentlighetsloven og forslag å innskrenke fjernsynsrettighetene i offentlighetsloven.
Ulovlig tvangsmedisinering (Sivilombudsmannens uttalelse (2017/3156)) forsetter (Veronica Fjeld 2021) pga. svikt i statsforvalterens tilsyn og fravær av domstolprøving (Skjerlie 2020). Det er uverdig for et sivilisert rettssamfunn.
Lex spesialis og lex posterior regelen gir CRPD forrang over EMD. Jeg skrev at Jusprofessor Østenstad og tvangslovutvalget strøk i juss pga. tilsidesettelse av disse reglene.
Mest sjokkerende var det å oppleve at det i rettsprosesser ikke er mulig å komme med kontradiksjon (AGDER LAGMANNSRET Saksnummer: 23-181529ASD-ALAG) for å oppfylle EMK art. 6 sine krav om «fair trial». I flere påståtte voldshendelser var det ord mot ord mellom pasienten og personell. Men bare journalen ble framlagt. Helsetilsynet godkjente at sykepleiere og andre deltagende ikke blir identifisert i journalen. Dette ble også anket til Høyesterett saksnummer 23-181529ASD-ALAG.
Det er pressen som framstiller psykisk syke som farlig som har ansvar her: Pressens fiksjon førte til forslag å internere flere ufarlige. Disse journalistene som desinformerte slik er en skam for et sivilisert land.
Ellers hadde jeg mange erfaringer som pårørende i helsevesenet. Jeg hadde lært av mine foreldre at til syvende og sist er det pasienten som bestemmer. Stortinget vedtok: «Pasientrettighetsloven, i lys av menneskerettighetene, innebærer at rettighetstenkningen er gitt forrang fremfor den tradisjonelle paternalisme som har preget helsepersonells holdning til pasientene i helsevesenet». Men det viste seg ikke å bli fulgt i praksis. Verst er det at psykiatri er et rettsfri område og sviktende tilsyn. Mitt våpen ble penn og papir. En nabo var hold innesperret i psykiatrien i en uke selv om det forelå et utskrivningsvedtak. Etter at jeg har hørt i 2 timer hva han hadde å si kom sykepleieren å informerte om at han blir kjørt hjem dagen etter. Jeg var den første som besøkte han. Kan psykiatrien holde på slik fordi folk ikke reagerer?
Da jeg var høgskolelektor fulgte jeg med forundring med i prosessen fra høgskoledemokrati til byråkratisk styresett. Mine innsynsøknader og kommentarer gikk byråkratiet på nervene og førte til at jeg fikk en tilrettevisning. Oppsummeringen ble: Ledelsen i HiST kunne ikke lede og administrasjonen ikke administrere. Ansatte synes ikke mennesker med ryggrad men krypdyr
Fra mine foreldre hadde jeg lært at det var til syvende og sist pasienten som bestemte.
Både min mor og svigermor var dement og ble feilmedisinert med nevroleptika. I begge land var det umulig å bringe legene til fornuft. Med hjelp av en fullmakt kunne jeg i Tyskland sparke legene. I Norge var klagen til Fylkeslegen nytteløst, da Norske leger blir gitt forskrivningsfrihet, dvs. trenger ikke å følge legemiddelverket. Sivilombudsmannen kan ikke overprøve legenes skjønn og er for feig til å undersøke hvem som bestemmer nå pasienten er ikke samtykkekompetent.
Min samboer ble brakt til taushet mot sin vilje da hun protesterte at hun ble nektet operasjon og hold tilbake på sykehuset uten vedtak Fylkeslegen godtar sederingen uten samtykke med den absurde begrunnelsen at det foreligger «stilltiende samtykke». Leger som lider av vrangforestillingen at dem bestemmer (dvs. tilsidesettelse av retten å nekte helsehjelp, behandling bare etter samtykke) og ikke pasienten, får støtte av Fylkeslegen, Statens helsetilsyn, Klinisk etisk komite (KEK), Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) og Sivilombudsmannen sviktet sine tilsynsoppgaver. godtar framgangsmåten.
Fylkeslegens vedtak er et nivåløst kameraderivedtak, som strider mot pasientrettigheter, Retningslinjene for lindrende sedering til døende, fakta og logikken.
Slike erfaringer som pårørende og som medlem i kontrollkommisjonen ga et bilde at psykiatrien er et rettsfritt rom som mangler effektiv tilsyn. Den journalskapte virkelighet blir ikke korrigert av Fylkeslegen og Sivilombudet.
Som medlem i kontrollkommisjonen var jeg med på å stemme mot en psykiater som brukte tvangsbehandling for depresjon. At psykiateren fikk et vedtak hvor det ble opplyst at «alvorlig sinnslidelse» er f. eks. psykose men ikke depresjon.
Psykiateren ga seg ikke og fortsatte med å skrive tvangsvedtak basert på depresjon og ble etterpå nedstemt i kontrollkommisjonen flere ganger.
Kontrollkommisjonen fikk beskjed av psykiaterne å mangle psykiatrisk kompetanse å underkjenne deres vedtak. Det nyttet ikke å henvise til at kommisjonen og etterfølgende tingrettsbehandling har anledning til å prøve alle sider ved vedtaket.
Fylkeslegen foretok et tilsyn. Det var sønnen til forhenværende overlege som sto for gjennomføringen. Der ble klagene til psykiatere at det fattes vedtak uten psykiatrifaglig kompetanse gjengitt uten å opplyse at det var psykiateren som fattet ulovlige vedtak.
Dessverre har jeg sett mange ganger at psykiatrien stiller seg over loven og tilsynet svikter.
Ulovlig tvangsmedisinering (Sivilombudsmannens uttalelse (2017/3156)) forsetter (Veronica Fjeld 2021) pga. svikt i statsforvalterens tilsyn og fravær av domstolprøving (Skjerlie 2020). Det er uverdig for et sivilisert rettssamfunn.
Mest sjokkerende var det å oppleve at det i rettsprosesser ikke er mulig å komme med kontradiksjon (AGDER LAGMANNSRET Saksnummer: 23-181529ASD-ALAG) for å oppfylle EMK art. 6 sine krav om «fair trial». Rettsbehandlingen kunne ikke opplyse psykiatriens mørke rom og dommen er en skandale. Psykiatriske pasienter mangler virksomme rettsmidler.
En pårørende ble hold under tvungen vern som ikke var sinnslidende. Det var vanskelig å få vedkommende fri og nesten umulig å få journalinnsyn som dokumenterte at innleggelsen var lovstridig. Psykiatriavdelingen reagerte ikke på begjæring om innsyn. Kontrollkommisjonen hjalp ikke med journalinnsyn og den sentrale sykehusledelsen som pasientombudet hadde anbefalt å kontakte måtte purres på i et år.
En nabo var hold innesperret i psykiatrien i en uke selv om det forelå et utskrivningsvedtak. Jeg besøkte han bevæpnet med pen og to tomme ark. Først så spurte han om jeg kunne kjøpte han en mobil. Jeg sa det er ikke nødvendig han kan låne min mobil. Han ringte sin datter og sa at hun måtte varsle politiet fordi han er innesperret uten lov og dom. Han ringte ikke politiet selv og spurte ikke meg om det. Hvis han hadde spurt meg om hjelp hadde jeg skrevet en klage til kontrollkommisjonen send gjennom avdelingen.at han begjærer seg utskrevet umiddelbart, da det finnes ingen hjemmel å holde han innesperret. Etter at jeg har hørt i 2 timer hva han hadde å si kom sykepleieren å informerte om at han blir kjørt hjem dagen etter. Var det fordi jeg var den første som besøkte han og sa til sykepleieren i begynnelsen at jeg vet ikke om han er fremdeles i sykehuset selv om han egentlig er utskrevet for en uke siden? Ville sykehuset har tort å gjøre dette overgrepet, hvis en av de 3 voksne barna hans eller tallrike slektninger hadde sagt at det går ikke an å innesperra han? Kan psykiatrien holde på med sin skandaløse virksomhet fordi ingen bryr seg?
Mange slike erfaringer som pårørende og som medlem i kontrollkommisjonen ga et bilde at psykiatrien er et rettsfritt rom som mangler effektiv tilsyn. Den journalskapte virkelighet blir ikke korrigert av Fylkeslegen og Sivilombudet.
Som medlem i kontrollkommisjonen var jeg med på å stemme mot en psykiater som brukte tvangsbehandling for depresjon. At psykiateren fikk et vedtak hvor det ble opplyst at «alvorlig sinnslidelse» er f. eks. psykose men ikke depresjon.
Psykiateren ga seg ikke og fortsatte med å skrive tvangsvedtak basert på depresjon og ble etterpå nedstemt i kontrollkommisjonen flere ganger.
Kontrollkommisjonen fikk beskjed av psykiaterne å mangle psykiatrisk kompetanse å underkjenne deres vedtak. Det nyttet ikke å henvise til at kommisjonen og etterfølgende tingrettsbehandling har anledning til å prøve alle sider ved vedtaket.
Fylkeslegen foretok et tilsyn. Det var sønnen til forhenværende overlege som sto for gjennomføringen. Der ble klagene til psykiatere at det fattes vedtak uten psykiatrifaglig kompetanse gjenngitt uten å opplyse at det var psykiateren som fattet ulovlige vedtak.
Dessverre har jeg sett mange ganger at psykiatrien stiller seg over loven og tilsynet svikter.
Ulovlig tvangsmedisinering (Sivilombudsmannens uttalelse (2017/3156)) forsetter (Veronica Fjeld 2021) pga. svikt i statsforvalterens tilsyn og fravær av domstolprøving (Skjerlie 2020). Det er uverdig for et sivilisert rettssamfunn.
Mest sjokkerende var det å oppleve at det i rettsprosesser ikke er mulig å komme med kontradiksjon (AGDER LAGMANNSRET Saksnummer: 23-181529ASD-ALAG) for å oppfylle EMK art. 6 sine krav om «fair trial». Rettsbehandlingen kunne ikke opplyse psykiatriens mørke rom og dommen er en skandale. Psykiatriske pasienter mangler virksomme rettsmidler.
Norge har lenge vært på tvangstoppen
i Europa. I 2015 hadde Norge 150,9
tvangsinnleggelser per 100 000 mens Italia hadde 14,5 og Portugal
18,2. To årtier med lovpålagt tvangsreduksjon med hjelp av dialog
har mislyktes og tvangsinnleggelsene
steg fra 2001 til 2016 41%. Det var før lovendringen 2017.
Tvangsinnleggelser steg (Hatling
2022) videre fra 5
719 i 2001 til 9
400 i 2022, 10
ganger så mange som i Italia og Portugal.
Tvangsmedisinering
steg fra 41 per 100 000 voksne per år i 2017 til 83 per 100000
voksne i 2022, mer enn 10
ganger så mange som i Baden-Württemberg. Psykiatere ignorere
det og staten tier også.
Ca 40% av tvangsinnlagte ble tvangsmedisinert i 2015. I 2010 klaget 821 mot tvangsmedisinering. I 2022 klaget 1659 pasienter mot tvangsmedisinering (Helsedirektoratet Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern 2022).
I 2021 klaget 2879 pasienter på 4372 vedtak i kontrollkommisjonen (Helsedirektoratet IS-3055). 462 klager ble domstolbehandlet.
Psykiatrien fikk i sine høringsinnspill ikke med seg at menneskerettigheter er berørt og gikk mot lovpålagt reduksjon av tvang.
Statsministeren Solbergs utsagn at Norge er et fyrverkeri når det gjelder menneskerettigheter gjelder ikke i det hele tatt for folk med psykososiale funksjonsnedsettesler. I et internasjonalt perspektiv er Norge en sinke. Hvor lenge skal den velmenende formynderstat fortsette å legitimere tortur i psykiatrien?.
Sivilombudsmannen kjente tvangsmedisinering ulovlig. Statsforvaltere gjorde gjeldende at det finnes ingen alternativet til medisineringen. Helsedirektoratet brukte knep for å sabotere Sivilombudet med å feilinformere Statsforvalteren. Etter at Helsedepartementet har også vurdert at «stor sannsynlighet» for helbredelse ikke oppnås har Sivilombudet 5.11.21 igjen oppfordret å slutte med tvangsmedisinering. Helsedirektoratet saboterte Sivilombudsmannen med å legge den psykiatriske maktelitens faglige lavmål til grunne som krenker plikten til å forebygge tortur og umenneskelig behandling (2).
To mastergradsoppgaver om tvangsmedisineringsvedtak avslører at praksis er rettsstridig og uten domstolprøving (3). At vedtakene i praksis er rettsstridig og uten domstolkontroll er en sivilisert rettsstat uverdig.
FN-konvensjonen om rettighetene til menneske med nedsatt funksjonsevne (CRPD) med artikkel 15 Frihet fra tortur ble vedtatt 2006.
Norsk rett og praksis må være innenfor rammene av rettslig bindende konvensjoner for Norge. Dersom Norge ikke gjennomfører rettighetene, foreligger det et folkerettsbrudd. (NOU 2016: 17. På lik linje. Kapitel 12-7):
I
Prop.147
L (2015–2016) ble det lagt til grunn at
”Grunnloven
§ 92 fastsetter en generell plikt for staten til å
ivareta
menneskerettighetene. Staten skal respektere og sikre
menneskerettighetene slik
disse er nedfelt i Grunnloven og i
traktater som er bindende for Norge. Dette gjelder
blant annet
menneskerettighetene etter EMK og FNs konvensjon om rettighetene
til
mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Statens
myndigheter er forpliktet
både til å respektere og til å sikre
gjennomføringen av rettighetene.”
Stortingets mål om reduksjon av tvang på basis av et spenningsforhold til tortur fikk sterk støtte av internasjonale aktører med bl. a. følgende innspill, der tvangsbehandling ble bannlyst av FNs torturtilsyn, bør forbys og opphøre umiddelbart:
FN Special Rapporteur on Torture bannlyste 4 mars 2013 tvangsbehandling
FN Komiteen om rettighetene til menneske med nedsatt funksjonsevne (CRPD-komiteen) har inntatt et tolkningsstandpunkt om at tvangsbehandling som er rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne, utgjør en krenkelse av forbudet mot tortur og umenneskelig behandling, Generell kommentar nr. 1, 2014, CRPD/C/GC/1, avsnitt 42
Tvangsfrihet fremmer også pasientenes helse:
«Hasteoppfordring til Norge om å avbryte tvangsbehandling og tvangsinnleggelser umiddelbart» fra 3 FN grupper datert 30. januar 2017 fra bl. a. FN rapporteur for rett til helse (ref. UA Norway 1/2017
Menneskerettighetskomiteen som overvåker økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) uttaler 2013 E/C.12/NOR/CO/5 bl. a. "at bruk av tvangsmidler og tvungen bruk av inngripende og irreversible former for behandling, som nevroleptika og elektrosjokkbehandling (ECT), forbys ved lov." Gjentatt 2 April 2020 i E/C.12/NOR/CO/6
«The concept of ‘medical necessity’ behind non-consensual placement and treatment falls short of scientific evidence and sound criteria. The United Nations Special Rapporteurs on the rights of persons with disabilities, Catalina Devandas-Aguilar, and UN rapportuer on the right to health, Dainius Pûras:, 10.10.15
Verdens helseorganisasjon kom 10. juni 2021 med: "New WHO guidance seeks to put an end to human rights violations in mental health care" med bl. a. Basal eksponeringsterapi, klinikk Heidenheim som sluttet med tvangsmedisinering og Soteria Berne som forbilder
Verdens psykiatriforbund (World Psychiatric Association WPA) anbefaler tvangsreduksjon med bl. a. Safewards og WHO’s QualityRights Initiative på basis av bl. a. CRPD artikkel 15 Frihet fra tortur
Verdens helseorganisasjon og FN. Kontoret til Høykommissær for menneskerettigheter 9. oktober 2023: Psykisk helse, menneskerettigheter og lovgivning: veiledning og praksis. «Tvangspraksis i psykisk helsevern krenker retten til å bli beskyttet mot tortur eller grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling, som er en ikke-fravikelig rettighet»
Både FN rapporteur for rett til helse, WHO, ØSK og WPA er primært opptatt av pasienters helse.
WHO foreslag om tvangsfrie tjenester som Open dialogue, Basal eksponeringsterapi og Heidenheim klinikk. Opphør av nåværende behandling med tvangsmedisinering fremmer et paradigmeskifte fra trosbasert helseskadelige overmedisinering til kunnskapsbaserte helseskapende anbefalinger av WHO og FN. Implementering av WHOs anbefalinger kunne muligens ha potensial at 4 ganger så mange pasienter behandles.
Handlingsplanen om menneskerettigheter St.meld. nr. 21 (1999-2000) la opp til en dialog med det faglige miljø om menneskerettigheter. Psykiatriens menneskeretts- kunnskaps- og pasientfiendtlige høringsinnspill dokumenterer at dialogen feilet og kollapset. Psykiatrien er dialogresistent og kunnskapsresistent og trenger derfor hjelp utenfra. Tvangbegrensningsutvalget så egentlig fjerning av tvangsmedisinering som ønskelig men fant at det ville medføre for store endringer av nåværende praksis.
Helsevesenets krenkelse av selvbestemmelse fører til spørsmålet: Er pasientselvbestemmelse og menneskerettigheter virkeliggjort?
I lengden svekker den nåværende overmedisineringen recovery. En reduksjon ville styrke recovery. Bergström, Jaakko Seikkula et al. 2018 sammenlikner alle 108 Open dialogue pasienter med alle 1763 FEP pasienter i Finland over et tidsrom av 19 år. Open dialogue (OD) bruker nevroleptika for 20% av pasientene i begynnelsen, standard behandling (CG control group) 70%. Ved avslutning bruker med OD 36% av pasientene nevroleptika for CG er det 81%. Uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling halveres med OD. Standardiserte dødstall (SMR) synker fra 3,4 til 2,9 med OD (4).
Når innleggelser og sykdom halveres kunne muligens dobbelt så mange behandles. Framfor med månedelelange ventelister kunne folk kontaktes innen 24 timer som Open dialogue gjør.
Det er underlig og ufornuftig at behandlere som ikke skjønner virkningen av nevroleptika får av staten makten å tvangsmedisinere med helseskader til følge. Pasienters motstand er ifølge forskning dvs. objektivt sett en innsats for egen helse. I tvangsvedtakene dokumenterer behandlere har en kunskapsresistent vrangforestilling at stor sannsynlighet for medikasjonen kan føre til helbredelse eller vesentlig bedring av pasientens tilstand. Ingen tvinger behandlere å utføre tortur og umenneskelig behandling men det er denne vrangforestilling som gjør dem til det.
I brev til Lars Lien, Ivar Røssberg, Tor Larsen, Wenche ten Velden Hegelstad, NPF, NORMENT, FHI, Helsedirektoratet forsøkte jeg å gjøre oppmerksom på disse problemstillingene.
På bakgrunn av psykiatriens absurdistan har jeg reservert meg mot psykiatrisk undersøkelse, diagnostisering og behandling:
As I deny the existence of any psychiatric illness, and instead consider the use of psychiatric jargon and psychiatric diagnoses as slander and a serious assault to my personality, and forced detention in a psychiatry as a serious violation of my right to freedom, and as I consider any type of psychiatric force treatment as torture and the most serious degree of grievous bodily harm, I wish to, pursuant to § 1901 a German Civil Code, establish an advance directive in order to protect myself from being given such diagnoses, i.e. slander and its consequences, by refusing to be subjected to the following medical procedures: psychiatric examination, diagnosis and treatment.
Behandleres subjektive begrunnelse for tvang er at det er nødvendig, til pasientenes beste og «kan være god omsorg». Men objektiv sett er vedtakene om tvangsbehandling der «alvorlig sinnslidende» brukes i et spenningsforhold til tortur ifølge Norsk lov og tortur og umenneskelig behandling ifølge Norges internasjonale forpliktelser. Det er staten som legitimerer tortur og umenneskelig behandling gjennom skjønnspregete lover og sviktende tilsyn. Men staten gjør det fordi den tror på behandlernes vrangforestillinger om at «stor sannsynlighet» for helbredelse eller vesentlig bedring oppnåes. Behandlere er ansvarlig for denne kunnskapsresistente vrangforestillingog utfører derfor frivillig tortur og umenneskelig behandling.
Jeg har reservert meg mot behandling i St. Olavs hospital og har underskrevet det tyske advokater anbefaler og har ordlagt seg slik:
As I deny the existence of any psychiatric illness, and instead consider the use of psychiatric jargon and psychiatric diagnoses as slander and a serious assault to my personality, and forced detention in a psychiatry as a serious violation of my right to freedom, and as I consider any type of psychiatric force treatment as torture and the most serious degree of grievous bodily harm, I wish to, pursuant to § 1901 a German Civil Code, establish an advance directive in order to protect myself from being given such diagnoses, i.e. slander and its consequences, by refusing to be subjected to the following medical procedures: psychiatric examination, diagnosis and treatment.
Det har jeg å si om psykiatrien.
Jeg hadde en samtale med Rindal kommune som dem inviterte til for å forklare sitt tilbud til gamle. Jeg forklarte om reservasjon til psykiatrisk medisinering og fikk svar at jeg måtte undersøke om det er lov. Ifølge Marius Storvik gjelder det også i Norge, fordi jeg har en uttalelse av lege at jeg var ved mine fulle 5 da jeg underskrev. Men hvis dem ville prøve å tvinge meg til en undersøkelse ville jeg vegre meg og dem måtte bære meg til legen. Der ville jeg ikke la meg undersøke og bare henvise til kjernejournalen der en lenke til min forhåndserklæring ligger. Når Ghandi har med ikkevoldelige motstand til slutt beseiret det britiske verdensrike hva har den velmenende formynderstat å stille opp med?.
Ifølge FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) har det «enkelte menneske (...) plikt til å arbeide for de rettigheter som anerkjennes i denne konvensjon, fremmes og overholdes, idet det enkelte menneske er forpliktet overfor andre mennesker og overfor det samfunn som han tilhører».
Det var nytteløst 2015 først å oppfordre til å lytte til FN. 2016 kom derfor en bekymringsmelding og så oppfordring til den velmenende formynderstat å slutte å legitimere tortur. Allikevel fortsatte Helsedepartementet sin Don Quijote kamp mot menneskerettigheter for personer med nedsatt psykososial funksjonsevne støttet av “Sancho Panza” Aslak Syse. Når vil regjeringen følge opp Stortingets anbefalinger mot tortur i fengsler og helsetjeneste?» Resultatet ble en kampanje avskaff tortur i psykiatrien. Regjeringen ignorerer FNs appeller å slutte “øyeblikkelig” med tvungen “behandling” basert på den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (CCPR), konvensjonen mot tortur (CAT), den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (CESCR) og konvensjonen om rettigheter til funksjonshemmede (CRPD). Da den velmenende formynderstaten ikke sikrer mine nærmeste og min selvbestemmelse og autonomi har jeg også reservert meg mot behandling i St. Olavs torturhospital, sedering og tvang. Kampanjen «Stop Torture in Psychiatry in Norway» ble startet. Som min advokat har jeg satt opp Dr. David Schneider, som er medforfatter av reservasjonen mot tvang, støtter «folter-abschaffen.de» (avskaff tortur), har kjempet fram at tvangsbehandling i psykiatrien ble forbudt av forfatningsdomstolen og politianmeldt ministere som foreslo nye tvangspsykiatrilover og parlamentarikere som stemte for disse lovene. Dr. Martin Zinkler, overlege i Heidenheim Klinik für Psychiatrie Psychotherapie und Psychosomatik støtter en psykiatri uten tvang bruker ikke tvangsmedisinering og har oppfordret politikere ikke å innføre nye tvangslover da dem er overflødig. I tillegg rapporteres Norge inn til FN komiteene for CRPD, CCPR og Tortur med forslag å dømme Norge som “human rights criminal” og at støttespillere av denne kriminaliteten høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsen og rettslært Aslak Syse skal skoleres i torturkonvensjonen.
Klager mot tvang ifølge tvl. kap. 36 kan ikke ta opp menneskerettsbrudd (Rt. 2011 s. 1666) og erstatning. Staten kan når som helst avslutte saken med å utskrive pasienten. Pasienten møter av regjeringen oppnevnte dommere innstilt av et utvalg oppnevnt av regjeringen og under tilsyn av et utvalg oppnevnt av regjeringen som følger som regel regjeringsadvokatens påstand som støtter seg på en psykiater med vrangforestillingen at tvang er nødvendig. Pasienter som klager med vanlig søksmål (ikke tvl. kap. 36) mot staten kan ta opp menneskerettsbrudd og erstatning men vil i tilfelle tap påføres astronomiske kostnader. Derfor er rettssikkerheten i realiteten fraværende for pasienter som ble krenket. Helsetjenesten kan fortsette sine overgrep.
Demokrati er flertallstyret som respekterer (individuelle) menneskerettighetene. Her er det et flertallstyret uten respekt for individuelle menneskerettighetene av mennesker med psykososial funksjonsnedsettelse. Vil Sivilombudsmannen bidra at det nåværende flertallsdiktatur av de friske over de psykisk syke vil utvikles til et demokrati med respekt for mindretallets menneskerettigheter?
HiST har ca. 8000 studenter, ca. 650 ansatte og ca. en halv milliard i bevilgninger.
For ca. 15 år siden, var det en forsamling av alle ansatte på instituttet som bestemte i allmøter (direkte demokrati). Så kom ordningen med valg av instituttstyrer/dekan og avdelingsstyre (representativ demokrati). Nå blir dekan ansatt av høgskolestyret og ansatte velger et avdelings-"styre" som er rådgivende. Hvordan fungerer den nye styreformen? Hjelper kvalitetsutvalget?
01.01.10: Arbeidsmiljøundersøkelsen november 2009 viser at utilfredshet i HiST med den sentrale ledelsen har litt økt fra 53% 2007 til 54%.
27.04.09 vedtar arbeidstilsynet 6 pålegg bl. a. om å gjøre varselrutinene kjent hos ansatte og vernetjenestens medvirkningsmulighet.
UH loven blir forandret: 2/3 dels flertall for forandring fra ansatt til valgt rektor.
Her er noen saker om omorganisering, sammenslåing, regnskap, innsyn, sensurfrister, randorganisasjoner og Øya helsehus:
ADM2003 forsøkte å tilpasse administrasjonen til den nye avdelingsstrukturen som ble laget av omorganisering ORG2002. Høgskoleadministrasjonen er ifølge årsverksrammen 2006 større enn den største avdeling og mer enn 3 ganger så stor enn den minste avdeling. Målet var å effektivisere. Resultatet ble det motsatte nemlig kaos og økt bemanning. Høgskoleavisa nr. 02/2005 skriver om sterk misnøye med personalpolitikken: "brutt av Hovedavtalen, loven, reglement og forskrifter samt inngåtte avtaler" angående omorganiseringen Adm2003. Problemet er dysset ned med at ledelsen krevde "dempet tone". Det som var tenkt som effektivisering forårsaker 17 flere administrative årsverk i 2004 og 12 flere i 2005, dvs. ca en fjerdedel tilvekst. Studiedirektør sa høsten 2005 opp i protest å måtte lede en avdeling (strødd over hele byen og mange fagfelt) av over 80 ansatte uten mellomledere. Når løses problemene?
Resultatet av arbeidsmiljøundersøkelsen høsten 2007 om styringskvalitet er: 91 % mener at ledelsen i avdelingen AITeL gjør en god jobb. Det er bare 41 % som mener at den sentrale ledelsen ved HiST gjør en god jobb. Ledelsen i HiST sentralt er HiSTs største utfordring når det gjelder arbeidsmiljø: Hvem gjør noe med dette arbeidsmiljøproblemet bortsett fra meg? Reglene avdelingene fikk for diskusjon bestemte at "Lederspørsmålene holdes utenfor som forbedringsområde". Hvem diskuterer det i det hele tatt? 27.04.09 vedtar arbeidstilsynet 6 pålegg bl. a. om å gjøre varselrutinene kjent hos ansatte og vernetjenestens medvirkningsmulighet. Manglende oppfølging av arbeidsmiljøundersøkelsen på overordnet plan blir også omtalt. I etatstyringsmøte 25.5.09 mellom HiST og KD minner Kunnskapsdepartementet om at "arbeidet med etiske rettningslinjer må konkretiseres og tidfestes (Punkt 3.3 av Etiske retningslinjer for statstjenesten 7.9.05 inneholder den grunnlovsfestete ytringsfrihet). "Departementet forutsetter (også) å bli orientert om de tiltak høgskolen setter i verk angående for å oppfylle (de 6) påleggene" fra arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøundersøkelsen november 2009 viser at utilfredshet i HiST med den sentrale ledelsen har litt økt fra 53% 2007 til 54%. 28.04.10 foreslåes spørsmålet om styringskvalitet sentralt fjernet i kommende undersøkelser (HS-O-003, side 9). Dermed blir i framtiden en øredøvende taushet ikke lengre forstyrret av anonyme besvarelser av ansatte.
Problemene med omorganisering ADM2003 var ikke løst. Derfor kom det som lyn fra klar himmel at jeg fikk vite fra avisene høsten 2004 at HiST fridde til NTNU for å få til en sammenslåing HiST/NTNU. Heldigvis sa Omdal utvalget full stopp: Slutter ledelsen nå å piske den døde hesten sammenslåing med NTNU? Eller forstetter ledelsen bygging av luftslott og HiST er - snart HiSTorie? Blir HiST smugla inn bakvegen i NTNU?. Denne luftslottbygging har i to år lidd skipbrudd og ført til nederlag for ledelsen. Allikevel tenkte en seg omkamp: Når taes virkeligheten til etterretning? 27.11.08: HS-V-55/08: "Campusutviklingsprosjektet i Trondheim har vært en tung og krevende prosess (...) det legges nå opp til en behandling gjennom Statsbudsjettet for 2011." Bråstopp for NTNU/HiST 2020 bare noen dager senere.
Riksrevisjonen underkjenner HiST sitt regnskapet, men publiserer bare besøket av Riksrevisjonen ikke hva saken gjaldt i protokoll fra høgskolestyrets møte nr. 05-2005 den 25.05.05. Riksrevisjonens brev av 13. Juni 2005 er journalført i HiST under saksnr. 05/1899, men er unntatt offentlighet. I HS-sak 33/2005 gjemmes underkjennelsen bort som "Riksrevisjonens merknader". Men riksrevisjonens besøk i HiST styret med flere personer bærer frukter: Styret tilføyer 22.6.05 i vedtaket sitt et punkt 3: "Høgskolestyret ber om å få forelagt seg en plan for bruk av overførte midler ifm kvalitetsrapporten. Høgskolestyret vil spesielt peke på behovet for å styrke FoU og kompetanseheving", dvs. at dem skal informeres om framgangen i arbeidet å rydde opp. Men i saken om randsoneorganisasjoner trenerer HA spørsmål om finansiering i et år og verken regnskap eller budsjett kan avsluttes. Når får HiST ledelsen skikk på administrasjonen for å oppnå et godkjent regnskap? 04.02.09: HS-O-001/09 Orienteringssaker: I sammenheng med at Riksrevisjonen har innvendinger mot regnskapet har "ledelsen (...) feilinformert organisasjonene om at KD har pålagt HiST å innføre tidsregistrering for faglige ansatte". Universitetsavisa 23.9.09: "Høyskolen i Sør-Trøndelag har innført et system hvor ansatte selv fører inn arbeidstid på høyskolens egenutviklede regneark. Riksrevisjonen påpeker at slike systemer ikke tilfredsstiller kravene til dokumentasjon. Ansatte ved høyskolen kan dermed ha ført timer ganske så bortkastet."
Vanligvis er en sak om innsyn veldig enkel: Først søkes det om innsyn, så kan et eventuelt avslag påklages til overordnet forvaltningsnivå. Her viser HiST hvordan en enkel sak kan totalt rotes til når man ikke engang kjenner eget overordnet forvaltningsnivå. Sivilombudsmannen retter kritikk mot behandlingsmåten og ber at rettigheten tas hensyn til i framtiden. Sivilombudsmannen uttaler "De fleste begjæringer burde kunne avgjøres samme dag eller i alle fall innen 1-3 virkedager..." (jfr. brev 2005/241 av 24.6.05). Det samme gjelder klagen over nekt av innsyn. Men HiST brukte 4 måneder for behandling av anmodningen og klagen over avslaget.
Først påstår HA at "departementet har bestemt" at julebonusen falt bort når det gjelder sensurfristen. Så påstås i høgskoleavisa av HA at det har ikke vært kontakt med departementet og den (årtier gamle) loven har ansvaret. Etter at en uttalelse av saksordfører for universitets og høgskoleloven avklarer at HiSTs egen forskrift er avgjørende forsøkes en oppdatering av forskriften forhindret med påstand om "signaler fra departementet". Til slutt kom julebonusen igjen da HA ble nedstemt i styret. Hva var meningen å ta julebonusen bort?
Avdelingen driver i mer enn 10 år fjernundervisning. Denne virksomheten omfatter ca. 1000 påmeldinger for 70 fag og står for ca. 6 millioner kroner årlig. Fjernundervisningen finansierte en ekstrainnsats av lærerne å utvikle ca. 800 leksjoner for ca. 70 fag, som alle lærene kan benytte i sin undervisning både for campus og fjernundervisning. Denne virksomheten og omfanget er ikke bare unik i HiST men i høgskole- og universitetsmiljøene i Norge.
Saken begynte i 2000. 2001 varslet HiST å ta full kontroll og å gi dødsstøt for uavhengige stiftelser. Februar 2005 ble det laget planer for overføring av fjernundervisning til avdelingen, som HA etter gjennomføringen høsten 2005 velger 7.9.05 å vrake når det gjelder finansieringen av bruk av rettighetsbelagt materiale. Leksjonene har så pass "verkshøyde" at bruken er beskyttet av åndsverksloven. HA brukte nå mer enn et år å sette seg inn i problemstillingen og komme på den rette siden av loven. Dette gjorde det umulig å avslutte regnskapet for 2005 og budsjett 2006 før mai 2006. Den 11.5.06 underskrev HiST avtalen. Hvorfor tok det mer enn 1 år før HiST ledelsen respekterte ansattes rettigheter? Er det riksrevisjonen som fikk HiST ledelsen på den rette siden av loven?
Høgskoleavisen skriver: HiST tar full kontroll: Dødsstøt for uavhengige stiftelser. Rektor henviser i svaret til ambisiøse strategiske planer.
Fra å ha uavhengige desentrale randsoneorganisasjoner har HiST sentralt her tatt styringen og opprettet HiST Kompetanse AS. Saken begynte i 2000. I februar 2005 ble det laget planer for overføring av fjernundervisning til avdelingen, som ble foreslått vedtatt 16.5.05 og overførte fjernstudenter høsten 2005. HA overtok saken og valgte den 7.9.05 å vrake overføringen når det gjelder finansieringen. Dette gjør det umulig å avslutte regnskapet for 2005 og lage budsjett for 2006. Brukes pengene til voldsom vekst av administrative stillinger?
Arbeidsgiverens styringsrett gir et handlingsrom innenfor lovverket.
HiST Kompetanse AS (organisasjonsnummer 986849726) har per i dag (3. juni 2006) langt igjen å nå samme aktivitetsnivå som de gamle randsoneorganisasjonene. Regnskap 2004 viser 459 971.- kroner salgsinntekter. I 2005 var inntektene 839 525.- kroner. Kan HiST Kompetanse AS betale 831 789.- kroner kortfristig gjeld? Er ryktene at HiST Kompetanse AS skal nedlegges riktig? Eller er det billigere å føre HiST Kompetanse AS videre uten aktivitet?
Hjelper kvalitetsutvalget å få skikk på HiST? HiST har et kvalitetsutvalg, som forslo 15.6.2005 i sak 05/05 et system for bekymringsmeldinger. Selv om dette ble besluttet har HA ikke gjennomført det ennå. Men hvorfor vente? Jeg har henvendt meg med ca. 10 bekymringer til kvalitetsutvalget. Hjelper kvalitetsutvalget HiST ledelsen på den rette siden av loven og får skikk på kvaliteten i administrasjonen?
Øya helsehus er et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim kommune, HiST, NTNU og SIT, som danner Campusutvikling i Trondheim (CiT). Trondheim kommune er byggherre for Øya Helsehus, og HiST overtar ansvaret for bygget etter ferdigstillelse."Utbyggingen (av Øya helsehus) vil inngå som en del av prosjektet Campusutvikling i Trondheim" (Brev til KD av 30.11.06).
Øya helsehus er hittil den eneste bygning som ble påbegynt i kjølvannet av Campusutvikling i Trondheim (CiT) og samlokaliseringsønskene. Man tenkte januar 2006 at Øya helsehus skulle dra nytte av synergieffekter med éncampus løsning for NTNU og samlokalisering med HiST. Departementet underkjente 21.12.07 planene. Campusstyret ble oppløst 23.4.08.
Innsyn av estimerte sluttkostnader for Øya helsehus har blitt nektet mer enn en dusin ganger HiST (26.11.07, 14.12.07, 28.05., 12.06., 17.06., 03.07.08), Trondheim kommune (15.1., 2.6., 16.6., 21.6.08), Øya helsehus (6.6.08), NTNU (21.1., 1.2.08). Selv om Trondheim kommune 18.1.08 opplyste om budsjett 647 millioner inkludert inventar, ble budsjettpost inventar dvs. 108 millioner unntatt innsyn av HiST (3.7.08). At HiST ledelsens ikke har gitt fullstendig innsyn angående Øya helsehus er vanskelig å forstå.
15.12.08 ønsker NTNU redusering av husleien fra kr. 2001.- til 1800.- per m2/år. Kommunen avslår.
Etter mer enn 1 1/2 med planlegging og bygging av Øya helsehus, var det fremdeles samme pris pr. kvadradmeter som før byggestsrt. Derfor ble det 26.11.07 forgjeves forsøkt et kunnskapsløft i prosjektoppfølging. Varslingene 27.11.07 (sak/dok nr. 2007/4502-1) og 14.12.08 (sak/dok nr. 2006/3095-6) om behov for oppdatering av leiekostnader for Øya helsehus ble av HiST besvart med å forsvare feilbudsjetterte leiekostnadene for Øya helsehus i HS -sak: 66/07 (leie ca. 1300.- kr/m2/år) med å nekte det grunnlovsfestete menneskerett innsyn i leiekostnader Øya helsehus 15.1.08 (sak/dok nr. 2006/3095-5), dvs. det ble ikke opplyst om leiekontrakten signert 14.7.06 (sak/dok nr. 2006/3310-1), som jeg fant selv 19.09.08. På basis av NTNUs beregninger (HiST sak/dok nr. 2006/3095-11) ble departementet informert om at finansieringen av ny campus rakk bare over ca. halvparten av nytt areal (HiST sak/dok nr. 2006/3095-11 vedlegg 1). Det hjalp ikke at jeg skrev om en ørkenvandring med fata morgana 19.2.08 i Universitetsavisa. Kunnskapsdepartementet underkjente planene og stoppet campsprosjektet 2.12.08 (HiST Sak/Dok nr. 2007/3610-24) ("Luftslott" ifølge Høgskoleavisa 16.12.08.) Husleien ble 2001.- kr/m2/år og NTNU ønsker nedsettelse til 1800.- kr./m2/år. Tilsvaret 3.7.08 (sak/dok. nr. 2008/1352-4) varsler også om uforsvarlig saksbehandling i kjølvannet av arbeidsmiljøundersøkelsen som viste at mindre enn halvparten av ansatte mente den sentrale ledelsen gjør en god eller veldig god jobb. 27.04.09: Vedtak om 6 pålegg fra Arbeidstilsynet, bl. a. om å gjøre varselrutinene kjent hos ansatte. Manglende oppfølging (sentral handlingsplan) av arbeidsmiljøundersøkelsen blir også omtalt.
HiST svarte 15.6.08 med tilrettevisning. Da tilrettevisning mangler saklig grunn var motsvaret 10.6.09 med krav om erstatning for ulovlig gjengjeldelse. Konfliktrådet sendte 14.8.09 kravet om erstatning for ulovlig gjengjeldelse til HiST som avviste megling 1.9.09. Derfor ble kravet om erstatning for ulovlig gjengjeldelse mot varsler sendt til Trondheim forliksråd. 14.10.09 fikk HiST får pålegg om tilsvar innen 5.11.09. 22.11.09 ble det lagt ned påstand å dømme HiST. Kan konflikten avsluttes? 27.4.10 trekkes tilrettevisningen i rettsforlik.
Er høgskoledemokrati blitt gammeldags og avleggs i forhold til den nye effektive byråkratiske styremåten? Eller er den nye effektive byråkratisk-sentralisktiske regelstyring ("autoritær spissteltledelse") med styrking av ledelsens makt bare en koloss/kjempe på leirføtter?
Mens det i et direkte demokrati "automatisk" ble tatt hensyn til ansattes rettigheter, synes det nye styringssystemet å måtte lære seg det. Det nye "effektive" styringen har langt igjen for å bli like god som demokratisk styring.
Oppsummering HiST : Ledelsen i HiST kunne ikke lede og administrasjonen ikke administrere. Ansatte synes ikke mennesker med ryggrad men krypdyr. Avskaffelsen av direkte demokrati skjedde uten protester. Jeg forlater HiST med samme kommentar som min landsmann fra Schwaben Albert Einstein forlot Tyskland: Folk (her hovedsaklig ledelsen i HiST) har fått sitt store hjerne forgjeves, ryggmargen hadde vært nok.
